Loven legger til rette for at vi skal ta vare på naturen, både gjennom vern av områder og ved at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte.
Store naturverdier
Stange kommune har et veldig variert landskap som gir stor variasjon i naturtyper og et stort antall arter. Kommunen strekker seg fra strandsona ved Mjøsa, over dyrket mark med rikt jordsmonn, via produktive skogkledde åser og myrlendt landskap.
Den nordvestlige delen av Stange tilhører geologisk Oslofeltet, med løse, kalkholdige kambrosilurbergarter, og er en del av flatbygdene på Hedmarken. Jordsmonnet her er næringsrikt og lett dyrkbart fordi de kalkrike bergartene forvitrer lett og er grunnlaget både for bunnmorenen og andre istidsavsetninger. Terrenget heller svakt nedover mot Mjøsa. Her finner vi viktige jord – og kulturlandskap både i Romedal og Strange. Mest kjent er Stange vestbygd med rike kult, landskap og naturverdie. Sør for bukta inn mot Tangen stiger landet raskt til 400–500 meter over havet, høyeste punkt er Søndre Fjellsjøhøgda, som ligger 642 meter over havet nær grensa til Nord-Odal i sørøst.
Stange vestbygd
Stange vestbygd er et storskala, flatt jordbrukslandskap beliggende mot Mjøsa. Berggrunnen er sammensatt av kambrosilurske bergarter med kalkstein og skifer. Løsmassen er et sammenhengende dekke av morene. Det ligger en markert høyderygg (kalkrygg) ved Ottestad kirke. Området er et stort og aktivt jordbruksområde med åkre, enger og beiter. Landskapet er åpent med varierende innslag av randsoner, åkerholmer, dammer, eldre beiteområder og beitehager. Markvegetasjonen er grasdominert de fleste steder, men urtedominert i enkelte områder, spesielt ved beiteenger, knauser, tørrbakker, urterike kanter og buskkanter. Storgårdstunene dominerer med innslag av husmannsplasser innimellom. Freda bygninger på Ringnes, Hverven og Stange prestegård.
Verneområder
Forvaltningen av verneområdene er tillagt Statsforvalteren i Innlandet. I Stange har vi åtte verneområder. Det største naturreservatet er Årkjølen med hele 8 200 daa. Området går over to kommuner; Stange og Nord-Odal og ligger øst i Romedal almenning.
I Stange har vi åtte verneområder
Årkjølen er fredet for å bevare et lite hogstpåvirket, høytliggende barskogområde med skog som vokser på næringsfattig grunn, og som er typisk for regionen. Store deler av skogen har gammelskogpreg, med mye tørre trær og nedfallstrær. Vekslingen mellom granskog, myr, tjern og sjøer gjør at Årkjølen utgjør viktige leveområder for en rekke viltarter. Av fuglearter kan en blant annet finne bjørkefink, rødstjert, trepiplerke og orrfugl her. Lirype, trane, gluttsnipe og grønnstilk kan tidvis forekomme i reservatet. Høyden over havet er 450 - 641 mo h.
Romseterberget naturreservat er fredet for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel barskog. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til gamle gran- og furutrær og død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Labbdalen naturreservat er fredet for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av en skogkledd bekkekløft. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til bekkekløfter og løvskog med høy fuktighet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Klingerhaugen naturreservat er fredet for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel boreal løvskog med rik og variert flora. Videre er formålet å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til gamle løvtrær og død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Middagsberget naturreservat er fredet for å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel granskog. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til gamle grantrær og død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Rotila naturreservat er fredet for å bevare for fremtiden en karakteristisk edellauvskog i det indre Østlandsområde. Edelløvskogreservatet har bestand av ask, lønn, lind og hassel, for uten en rekke varmekrevende busker og en artsrik bunnflora. Den er en av de mest representative edelløvskogene på Østlandet, og den mest betydningsfulle og floristisk rikeste ved Mjøsa. Pr. 1971 var 226 plantearter påvist. Området ligger på grunnfjell, og rikheten skyldes et dekke med næringsrik leire av morene- eller interglacial opprinnelse. Høyden over havet er ca. 120-170 m. Fuglefaunaen er mangelfullt undersøkt, men synes å inneholde mange av de fåtallige artene for regionen. Nøttekråke og spettmeis sees jevnlig og hvitryggspett er observert. Om våren og forsommeren setter rikdommen av sangere sitt preg på området.
Våletjern naturreservat er fredet for å bevare og hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern med et rikt plante- og fugleliv, og et myrkompleks som det knytter seg store pollenanalytiske interesser til. Våletjern ligger i en forsenkning i landskapet ca. 2 km sørøst for Stange sentrum og er omgitt av jordbruksarealer, lauvskog og myr. Tjernet er naturlig næringsrikt og langs bredden vokser frodig vegetasjon med bl.a. brede belter av takrør og dunkjevle. I tillegg til de ornitologiske verneverdiene har Våletjern både botaniske og limnologiske interesser på grunn av den rike og kravfulle vegetasjonen og fordi det er et av de få gjenværende naturlig næringsrike tjern på Hedmarken. I følge Moen (1983) er området særlig verneverdig nasjonalt. Flere andearter hekker i området, og spesielle våtmarksfugler som dykkere og riksefugler er påvist, til dels hekkende. Våletjern fungerer også i en viss utstrekning som trekklokalitet. Pr 1.1.1986 var 33 våtmarksarter påvist. Høyden over havet er 220 m.
Åkersvika naturreservat er våtmark og et aktivt innlandsdelta med stor variasjon i naturtyper. Naturreservatet, som dekker et areal på 4283 dekar, ligger midt i et tett befolket område på grensen mellom Hamar og Stange kommuner, og er splittet opp i ulike delområder av store kommunikasjonsårer som E6, riksveg 222 og to jernbanetraseer. Via Flagstadelva og Svartelva blir Åkersvika tilført store mengder næringsstoffer som sikrer en høy biologisk produksjon. Åkersvika naturreservat var Norges første RAMSAR-område. Åkersvika er et komplekst natursystem med et rikt og variert plante- og dyreliv. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. I alt 196 fuglearter og rundt 300 plantearter er påvist innenfor naturreservatet. Åkersvika er et nøkkelhabitat for fisk - 16 av Mjøsas 20 fiskearter er registrert her.
Fremmede arter
Fremmede arter og organismer er en sterkt økende trussel mot bevaring av biologisk mangfold både i Norge og på verdensbasis. Vi i Norge har forpliktet oss til å hindre innføring av og kontrollere og utrydde arter som truer stedegne arter, leveområder og økosystemer.
Det er i Stange registrert mange arter som står på den norske fremmedsartslista. Eksempler på slike arter er kanadagås, brunskogsnegl, kjempespringfrø, Tromsøpalme, rødhyll og kanadagullris. Flere av de fremmede artene utgjør en trussel mot Stange sin stedegne natur. Oppdatert database med forekomster av fremmede arter finnes hos Artsdatabanken.
På Statsforvalterens nettside finner du mer informasjon om fremmede arter.
Vannforekomster har stor betydning for naturmangfold
Vann er livsmiljø for en lang rekke levende organismer, fra planter og insekter til fugl, fisk og pattedyr. Kantvegetasjon, elvebredder og flommark har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget, og kan dessuten bidra til å redusere erosjon og dempe flom.
Åpne bekker og vann er ofte viktig både for naturmangfold, som landskapselement og som naturlig rensesystem. I tillegg bidrar åpne vannsystemer til å håndtere overvann og dempe flom, en funksjon som blir stadig viktigere med økende klimaendringer.
Livsmiljøene i vann og vassdrag er ofte sårbare for endringer som følge av utslipp eller inngrep. Miljøvirkningene kan spre seg raskt og kan være vanskelige å forutsi. Kommunene kan bruke arealplanleggingen til å kanalisere utbygging og aktivitet og sette nødvendige restriksjoner på arealbruken.
