Krigsminnesmerkene - vår historiske hukommelse

Bauta

Bauta ved hovedinngangen til Romedal kirke, reist av bygdefolket og avduket 8. juni 1941, til minne om de to fra Romedal kommune som falt under felttoget i 1940. Dette skjedde før Quisling nedla forbud om krigsminnesmerker, og bautaen fikk stå. Navnene til to som omkom senere under okkupasjonen, kom på plass etter krigen. 
I dag står følgende fire navn på bautaen: 

• Jens Pettersen Bækken
• Olav Magnus Granberg
• Helge Kristiansen
• Finn Arheim 
   

Gravminne Finn Arheim

Finn Andersen (Arheim) ble født i Nord-Trøndelag våren 1916. Faren, Arnt Edvin Andersen, var lærer på Hylla hagebruksskole, men ble året etter ansatt som hagebrukslærer på Jønsberg landbruksskole og familien flyttet dit. Finn ble konfirmert i Romedal kirke 12. oktober 1930, og tok artium på Hamar i 1936. Etter studier i sosialøkonomi begynte han som sekretær i Forsyningsdepartementet. 

Finn Arheim deltok i krigen våren 1940 som norsk soldat, og satt noen uker i tysk krigsfangenskap. Sommeren 1942 ble han ansatt som kontorsjef ved Drammen folkeregister. Der saboterte han stadig ordrer fra det NS-styrte Innenriksdepartementet, bl.a. gjemte han unna folkeregisterkort og boikottet innrapportering av opplysninger om jøder. Dessuten uttalte han åpent at tyskernes rekvisisjon av husrom burde skje hos nazipampene og ikke hos gode nordmenn. Dette ble for mye for nazistene i Drammen. Først ble et par av medarbeiderne hans ved Folkeregisteret arrestert av Gestapo, og om kvelden mandag 4. desember 1944, kom det en mann på døra til Finn Arheim og fortalte at det var en Grinifange utenfor som gjerne ville hilse på ham. Arheim ble med mannen ut, men kom aldri tilbake til kona og deres to mindreårige barn. Tre dager senere ble liket av Finn Arheim funnet på Strømsåsen i Drammen, et nakkeskudd hadde trolig drept ham momentant.  

Saken ble ikke etterforsket før etter krigen, da tilstod to norske gestapister at de hadde vært med på ugjerningen, sammen med en tysk Gestapo-offiser.

Bauta

Bauta plassert sentralt på kirkegården til minne om de fra ”gamle” Stange kommune som falt under felttoget i 1940. Reist for innsamlede midler og avduket 16. september 1945. 

På bautaen står følgende navn: 

• Ole Bråthen
• Eiliv Austlid 
• Olaf Kristiansen Nyfløtt 
• Lorentz Christopher Brun
• Normann Johansen
• Ludvig Jostein Evensen
• Jens Jacob Kielland Gyrud 
• Arne Skjelseth
• Paul Kåre Eriksen
   

Gravminne Eiliv Austlid

Minnestein på Austlidfamiliens gravsted til minne om kaptein Eiliv Austlid. Minnesteinen ble  reist av offiserskolleger og venner, og ble avduket 8. september 1941. 
Austlid var født 6. mai 1899 i Ullensvang og hadde offisersutdannelse. I 1924 kjøpte han Søndre Såstad i Stange. Som vernepliktig kaptein skulle han ved krigsutbruddet ha møtt på Madlamoen ved Stavanger, men slik situasjonen ble 9. april, var ikke det mulig. Derfor meldte han seg til tjeneste på Terningmoen i Elverum, der han ble beordret som sjef for et mitraljøsekompani under IR-5.  Søndag kveld 14. april var kompaniet stasjonert på Hamar, men fikk ordre om å dra nordover til Dovre for å uskadeliggjøre en gruppe tyske fallskjermjegere som var landsatt i traktene omkring Dombås. De sperret veg og jernbane, slik at den norske regjeringen, kongen og kronprinsen, i sin flukt fra tyske bomber, ikke kom seg nordover, men ble sittende fast i Gudbrandsdalen.

Sammen med halvparten av kompaniet sitt dro Austlid nordover. I møte med fallskjermjegerne ved Bjørkhol og Hagevolden, litt sør for Dombås, ble både han og fem av soldatene hans skutt. 

Liket av Austlid ble funnet først sju dager senere og ble, sammen med fem andre drepte, lagt inn på Ulekleiv hotell på Dombås. Hotellet ble samme dag truffet av en tysk bombe og brant ned til grunnen. 
I den ”offisielle” krigslitteraturen ble Austlids handlemåte og vurderingsevne trukket i tvil, men senere års forskning har vist noe annet, og i 2009, nesten 70 år etter sin død, ble han tildelt Norges høyest rangerte utmerkelse, Krigskorset med sverd, post mortem for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940.

Gravminne Leif Hagen

Minnestein på Leif Hagens gravsted, reist av venner i Milorg og avduket 7. juni 1946. 

Leif Magnus Hagen, født 4. februar 1917, var en av de første i Stange som meldte seg til krigstjeneste i morgentimene 9. april 1940. Etter en heltemodig innsats under felttoget var han allerede samme høst i gang med å danne den første motstandgruppa i Stange. Senere under okkupasjonen ble Leif Hagen en av de mest aktive og uredde milorgsoldatene på Hedemarken. Han hadde sin arbeidsplass på Jernbaneverkstedet i Hamar og ble en ledende skikkelse i det aktive motstandsmiljøet der og var med på flere dristige aksjoner, blant annet det såkalte ”kuppet på Hamar sjukehus”, der motstandskvinnen, lektor Kirsten Smith, ble befridd. Høsten 1944 gikk han i dekning og var med på oppbyggingen av milorgbasen på Hedmarksvidda. 

Leif Hagen overlevde krigen, men ikke freden. Den 7. juni 1945, dagen da kong Haakon kom hjem til Norge, skulle han, og to andre milorgsoldater saluttere på Tjuvholmen i Hamar. Men noe gikk fryktelig galt. En sprengladning eksploderte i hånda hans, og Leif Hagen ble drept momentant. Sju dager senere var det ikke en ledig plass i Stange kirke da den sympatiske og populære milorgsoldaten ble gravlagt. 

• Lorentz Christopher Brun
• Eiliv Austlid, 
• Olaf Kristiansen Nyfløtt 
• Ole Bråten, 
• Rønnaug Skjøthaug
• Arne Skjelseth
• Normann Johansen
• Ludvig Evensen
• Jens Jacob Kielland Gyrud
• Paul Kaare Eriksen
• Kaare Hersjøen 
• Halvor Lund
• Christian Lund
• Olaf Karstensen
• Kristoffer Hansen
• Magnus Østvold
• Arne Hushagen
• Sverre Helmersen
• Mikael Olsen
• Kristian Ween
• Mathias Bekkeli

I tre døgn, fra 14. til 17. april 1940, var Strandlykkja åsted for harde kamper. Mens krigshandlingene pågikk, måtte sivilbefolkningen på Strandlykkja forlate både hjem og husdyr for å søke tilflukt i hytter og hus inne på skogen. Da de kom tilbake til bygda, var det et trist syn som møtte de fleste. Ramponerte hus og eiendommer, ingen strøm, ingen telefon, ikke noe fòr til dyra, i det hele tatt mangel på det meste. 

Men det som nok gjorde det sterkeste og det mest voldsomme inntrykket, var likene av unge soldater som de fant rundt om i bygda. Det var bygdefolket som måtte ta hånd om dem – de militære hadde forlatt Strandlykkja i hui og hast etter at tyskerne gikk over mjøsisen lenger nord – og de drepte ble i tur og orden fraktet opp til kapellet, med håndkjerra i Strandlykkja Landhandleri som likvogn. 

Fem norske soldater og en sivil ble drept, og allerede under okkupasjonen ble det gjort forsøk på å reise en bauta til minne om det som hadde skjedd og om de fem som hadde mistet livet. Men forsøket strandet p.g.a. Quisling-regimets forbud mot krigsminnesmerker. Etter krigen ble ideen tatt opp igjen, og den 29. juli 1951 ble en tre meter høg bautastein avduket på stedet der de hardeste kampene fant sted, like nord for nedre Mostue. Det var en varm sommerdag med strålende sol fra skyfri himmel, og flere hundre mennesker hadde møtt fram til den høytidelige seremonien. Oberst Sigvart Pran, som selv ledet kampene ved Strandlykkja i 1940 (den gangen som kaptein), foresto den offisielle avdukingen, og flere andre offiserer og soldater som hadde deltatt i kampene, var til stede. Generalmajor Jacob Hvinden Haug og oberstene Arne Hagtvedt, Lauritz G. Bryhn, Jørgen Jensen og Alf Kjøs holdt alle taler.
 
På bautaen står disse navnene: 

• Harald Edgar Kristiansen 
• Trygve. O. Hansen
• Harald Davidsen
• Erland Andreassen 
• Ole Gustavsen Skåkberget
• Ottar Nytrøen

Gravminne

Strandlykkja kirke (eller kapell som det het den gangen) ble sterkt ramponert under kampene på Strandlykkja, 14. – 17. april 1940. Men det sønderskutte kapellet var fylt til trengsel da fem av de seks som falt der, ble gravlagt. I midtgangen stod kistene svøpt med norske flagg, pastor Alf Hauge hadde tatt på seg prestekjolen som hang i kapellet, den var også gjennomhullet av kuler, og over taket dundret tyske fly på veg mot kampene som hadde forflyttet seg nordover. 

Av de fem gravlagte ble tre flyttet til sine respektive hjemsteder i løpet av sommeren 1940, mens to fikk sin endelige gravplass på Strandlykkja, og på gravminnet, rett nedenfor hovedinngangen, står det to navn: 

• Ole Gustavsen Skåkberget
• Erland Andreassen

På Tangen ble det i 1983 reist en bauta rett utenfor kirkegården til minne om krigens ofre fra Tangen, Espa og Strandlykkja. På bautaen står følgende seks navn: 

• Rønnaug Skjøthaug
• Ole Bråthen
• Paul Kåre Eriksen
• Olaf Kristiansen Nyfløtt
• Kaare Hersjøen
• Ludvig Høgsveen

Gravminne - Rønnaug Skjøthaug

10 år gamle Rønnaug Skjøthaug ble truffet av en granatsplint fra det tyske artilleri som skjøt mot Espa den 17. april og ble hardt skadet. Da riksvegen var stengt på grunn av krigshandlingene, ble hun forsøkt fraktet på skikjelke over Vallset til lege i Romedal, men døde før hun kom fram. 

Gravminne Ole Bråthen

Vegvokterne Ole Bråthen og Ola Ekeren skulle den 17. april 1940 sprenge Kleverud vegbru ved Espa for å hindre tysk framrykning langs riksveg 50. Før de klarte å utføre sprengningen, ble de oppdaget av tyskerne. Ekeren klarte å komme seg unna, men Ole Bråthen ble skutt på stedet. På hans grav på Tangen kirkegård har Statens Vegvesen reist en minnestein.

Gammelsagammelsaga - hemmelig våpenbunker

Ei sommernatt i 1943 grov en gruppe milorgsoldater ut et underjordisk rom i skogen like ved Gammelsaga i Stange almenning. ”Bunkeren” ble brukt til lagring av våpen, sprengstoff og ammunisjon, som hjemmestyrkene fikk bl.a. fra flyslipp og fra en spektakulær ammunisjonstransport fra Dovrefjell regissert av lokale hjemmestyrker. Bunkeren ble godt kamuflert og ble aldri oppdaget før hjemmestyrkene skulle bevæpnes fredsvåren 1945.  

Brødrene Bjarne og Albin Lien, som begge var med i Milorg og som bodde på Gammelsaga under krigen, tok i 1986 initiativ til å få restaurert våpen-bunkeren, som et minne om hjemmestyrkenes aktivitet i området under andre verdenskrig. 

Svartputtenvartputten - flyslipp

Natta til 22. februar 1945 fikk milorg i Stange og Romedal sitt første flyslipp. Det skjedde ved Svartputten i Stange almenning. Særmeldingen var Tøffelhelten danser tango. I motsetning til ved Målervann og Galgumseterstormyra, der de neste to slippene kom, har det ikke vært noe minnesmerke ved Svartputten. Først sommeren 2005 kom dette på plass. Det skjedde etter initiativ og stor dugnadsinnsats fra to lokalhistorisk interesserte personer, Harry Engen og Bjarne Lien. Den siste var forøvrig selv aktiv i Milorg.

Nedskutt fly

Natta til 24. april 1945 gikk et engelsk Halifax-fly ned i Mjøsa, like utenfor Gjøvika. Flyet hadde akkurat startet returen til England, etter et vellykket dropp til hjemmestyrkene i Grue, da det ble beskutt av tysk luftvern ved Minnesund. Med to ødelagte motorer gjorde flyet en sving nordover på vestsida av Mjøsa, over Nes og Hamar, før det gikk sørover igjen i lav høyde. Til slutt måtte flygeren nødlande i Mjøsa, rett utenfor Gjøvika. Av et mannskap på seks var det bare en som overlevde. Den harde nødlandingen og det etterfølgende oppholdet i det kalde mjøsvannet tok livet av de andre.

En gruppe interesserte, med Tore B. Marsøe i spissen, begynte på 1980-tallet å søke etter Halifax-flyet, og ved hjelp av moderne leteutstyr ble det funnet. Men verken norske eller britiske myndigheter ønsket å bevilge penger til en heving. Dette skjedde derfor først i 1995, etter at det kanadiske flymuseet i Trenton hadde kommet inn i bildet. Vraket ble da hevet og senere fraktet til Canada. Etter et møysommelig restaureringsarbeid er flyet nå utstilt ved det kanadiske museet, som det eneste gjenværende av de vel 6 000 flyene av denne typen som ble produsert under krigen. 

I 1995 reiste ”Marsøe-gruppa” en bauta i Gjøvika til minne om hendelsen 24. april 1945. Til stede ved avdukingen, den 17. mai 1995, var også den eneste overlevende av mannskapet, haleskytter Thomas Wightman. 

På steinen står følgende navn: 

• Pilot A. Turball, 27 år
• Navigatør W. R. Mitchell, 23 år
• Mekaniker G. A. Bassett,  25 år
• Bombesikter G. A. Tuckett, 23 år
• Telegrafist A. Naylor, 22 år

Russerhula

Våren 1942 transporterte tyskerne hundrevis av russiske krigsfanger nordover fra Oslo i kuvogner. Transporten forgikk under helt umenneskelige forhold og med en ufattelig grusomhet. På strekningen fra Strandlykkja og nordover klarte en del av fangene å bryte seg ut av vognene. Tysk og norsk politi, med bistand fra lokale nazister, satte i gang en storstilt aksjon for å innhente fangene. Noen ble tatt og brutalt behandlet, andre klarte å stikke seg vekk, godt hjulpet av lokalbefolkningen. På flere steder i både Stange og Romedal fikk russere hjelp og ble holdt i skjul, før de ble fulgt til svenskegrensen. 

Kristoffer Hansen i Lindstadsvea og hans sønn Magne gjemte to russere i det som i dag er kjent som Russerhula. I fem uker ble de holdt i skjul, og sammen med mange gode hjelpere skaffet Kristoffer Hansen dem mat og litt klær før de ble fulgt østover skogene. 

Men om høsten ble det satt i gang en større rassia for å arrestere folk som hadde gitt hjelp til russiske krigsfanger. I Stange ble mer enn 30 personer arrestert, i Romedal ingen. Flere av de arresterte ble sendt til Tyskland, og sju døde i tyske konsentrasjonsleire.  

Russerhula består av store steinblokker som danner ei hule, og høsten 2015 ble det avduket en minneplate og en informasjonstavle der om tragedien som rammet store deler av bygda.  

På minneplata står følgende navn: 

• Kristoffer Hansen
• Arne Hushagen 
• Ludvig Høgsveen
• Christian Lund
• Halvor Lund
• Kåre Vestby
• Magnus Østvold

Målervann - våpenslipp

Klokka 20.21 den 2. mars 1945 tok et fly, lastet med våpen og annet utstyr, av fra Tarant Rushton-basen i Sør-England. Nøyaktig seks timer og fem minutter senere ble hele lasten sluppet i fargerike fallskjermer over Søndre Målervann i Romedal almenning. På bakken stod sju spente milorg-soldater og tok i mot. Da dagslyset kom, var alle spor etter slippet fjernet. Kodemeldingen (særmeldingen) som ble kringkastet fra BBC i London kvelden før, for å varsle milorgkarene i Romedal om slippet, lød: De saktmodige av hjertet.

25 år senere, våren 1970, dro de tidligere milorgsoldatene en stor stein med inskripsjon ut til Målervann. Der reiste de steinen til minne om hendelsen som fant sted natta til 3. mars 1945. Minnesmerket ble avduket 7. juni 1970.

Galgumseterstormyra - våpenslipp

Disponenten heiser flagg lød en av særmeldingene som ble lest opp i norske nyhetssendingene fra BBC i London den 23. april 1945. Det var en beskjed til milorgsoldater i Vallset og Tangen om at et flyslipp kunne ventes på Galgumsæterstormyra i Romedal almenning i løpet av natta. Ved midnatt var slippgjengen på plass og tok imot 13 containere og tre pakker med våpen og utstyr.  
Den 8. mai 1965 ble det avduket et minnesmerke ved Galgum-seterstormyra til minne om denne hendelsen. Det består av tre containere fra slippet med et lite overbygg og en minneplate som forteller om det som skjedde natta til 24. april 1945.