Velkommen til barnevernstjenesten
Alle barn og unge har rett til en god og trygg oppvekst. Barnevernstjenestens jobb er å gi hjelp og støtte til barn, unge og familier når det er vanskelig hjemme.
Nyttige hjelpetelefoner
- Vakttelefon 90542305. Hit kan du ringe 8.30-15.00 på hverdager.
- Barnevernvakt 40404015. Ved akutte henvendelser etter ordinær arbeidstid, helg og helligdager
- Alarmtelefon for barn og unge Tlf 116 111. (åpningstid 15.00-08.00) Alarmtelefonen er gratis å ringe for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Alarmtelefonen besvarer også henvendelser på chat, e-post og sms. Voksne som er bekymret for barn kan også ringe.
Hjelpetiltak
Barnevernstjenesten I Stange har til enhver tid ca 100 barn som mottar hjelpetiltak fra vår tjeneste. Tiltakene kan både være rettet direkte mot barnet eller som et tiltak som retter seg mot foreldrenes omsorgskompetanse. Målsetting med tiltakene skal være å forhindre at barn lever under omsorgssvikt og samtidig forhindre at barn må flyttes ut av sine familier. Tiltakene må derfor være endringsrettet – i den forstand at man skal sørge for at barnets situasjon er forsvarlig.
Tiltakene skal bygge på følgende
- barnets beste
- barns rett til medvirkning
- mildeste effektive inngripen
- biologisk bånd
- forsvarlighet
Råd og veiledning
Ressursteam
Ressursteam er et hjelpetiltak i hjemmet med fokus på familiens kapasitet gjennom:
- endringsarbeid (foreldreveiledningsprogram, systematisk miljøterapeutisk arbeid)
- støtte/veiledning
- koordinere hjelp i familien
- styrke barnets mestrings- og utviklingsmuligheter
- veiledning/tilsyn ved samvær
Besøkshjem
Foreldreveiledningsprogrammer
Barnehage/SFO
Foreldre-barn senter
Sentre for foreldre og barn er et frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder, hvor det er bekymring for barnets omsorgssituasjon. Det er foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under oppholdet.
Familieråd
Ruskontroll
Tilsyn i hjemmet:
Barneverntjenesten kan sette inn tilsyn i hjemmet ved at en person kommer på anmeldte og/eller uanmeldte hjemmebesøk.
Ansvarsgruppe
Frivillig plassering utenfor hjemmet
Ved egen bolig: Barneverntjenesten kan følge opp ungdommen selv i egnet hybel, eller benytte tiltak gjennom Fagertun hybelhus.
Fosterhjem
Å være hjemme er ikke alltid det beste for alle. Fosterforeldre samarbeider med barneverntjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.
Hva er et fosterhjem
Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn og unge som av forskjellige grunner ikke kan bo sammen med foreldrene sine. Det kan være mange årsaker til at barnet eller ungdommen trenger et annet sted å bo, men felles er behovet for omsorg og trygghet.
Fosterforeldrene vil ha den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Ansvaret for oppfølging av barnet og fosterhjemmet, samt sørge for nødvendige støttetiltak, ligger hos barneverntjenesten i kommunen. Det er ingen oppskrift på hvem som kan bli fosterforelder. Barneverntjenesten har plikt til å vurdere om det finnes mulige fosterhjem i barnets familie og nettverk. Her er en liten oversikt over hva som vurderes i en utrednings-prosess for å finne et godt hjem til barn som trenger det:
- Evne til å gi barn et trygt hjem
- Stabil livssituasjon
- Gode samarbeidsevner
- Økonomi, bolig og sosialt nettverk
- God vandel og utvidet politiattest
Ønsker du å bli vurdert som fosterhjem?
Ønsker du å bli vurdert som fosterhjem, tar du kontakt med kommunens barneverntjeneste for en samtale. Alle fosterforeldre går på kurs for å være bedre forberedt på hva et fosterhjems-oppdrag vil innebære. BUFETAT, fosterhjemtjenesten, arrangerer slike kurs flere ganger i året.
Les mer om hvordan man kan bli fosterforeldre her:
Før et barn flytter inn hos deg, møter du barnet og familien. Så lenge barnet bor hos deg får du oppfølging, råd og veiledning. Fosterforeldre mottar en økonomisk godtgjørelse. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av og en utgiftsdekning som er skattefri (skal bl.a. dekke kost, klær og fritidsaktiviteter).
Samvær
Barn som bor i fosterhjem har rett til samvær med sine foreldrene og søsken, med mindre det er bestemt noe annet. Selv om foreldrene ikke er i stand til å ha den daglige omsorgen, kan det være verdifullt for barnet å ha kontakt med sin biologiske familie. Fosterforeldrene eller institusjonen skal hjelpe til med å legge til rette for samværet.
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bestemmer om barnet skal få være sammen med foreldre og søsken, hvor mye barnet skal få være sammen med foreldre og søsken, om barnet skal være sammen med andre slektninger eller personer som det kjenner godt.
Alle barn som bor i fosterhjem skal så ofte som nødvendig, og minimum 4 ganger i året, få besøk av en uavhengig person som kommunen har engasjert for å kontrollere om barnet har det bra.
Bekymringsmelding
Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.
Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.
Bekymringsmelding (privatperson)
Bekymringsmelding (offentlig ansatt)
Meldeplikt
For at barnevernstjenesten skal kunne løse sine oppgaver overfor barn og unge, er den avhengig av at de som er bekymret for et barn melder fra til den kommunale barnevernstjenesten. Gjennom sin daglige nære kontakt med barn, er bl.a. de ansatte i barnehagene og lærerne i skolen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Her kan du lese mer om meldeplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt
Ofte stilte spørsmål
Hvem kan være fosterhjem?
Offentlig ansatt og bekymret for et barn?
Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar.
Offentlige myndigheter og yrkesutøvere som har yrkesbestemt taushetsplikt, plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.
I stange kommune har vi en egen prosedyre « fra bekymring til melding» som kan gi veiledning om hvordan man går frem.
Hva skjer når jeg melder fra?
Meldinger til barneverntjenesten blir gjennomgått snarest og senest innen en uke.
Etter gjennomgang av meldingen vil det bli bestemt om saken skal undersøkes videre i henhold til
Lov om barneverntjenester § 4-3, eller om den skal henlegges. Alle som melder får en tilbakemelding fra barneverntjenesten om at meldingen er mottatt.Hva får melder vite i etterkant?
Dersom meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Dersom det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre.
Er du privatperson og bekymret for et barn?
Skal jeg melde fra eller ikke? Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet. Din bekymringsmelding kan være viktig for barnet eller ungdommen det gjelder. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet. Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.
Privatpersoner kan i utgangspunktet melde anonymt til barneverntjenesten.
Hva er eksempler på omsorgssvikt?
- Manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov
- Høyt konfliktnivå mellom foreldre
- Foreldres rusbruk (alkohol og illegale rusmidler)
- Sterkt avvikende næring eller manglende hygiene
- Mangel på beskyttelse mot fysiske farer
- Grov understimulering
- Likegyldighet
- Nedvurdering
- Latterliggjøring
- Trusler om straff
- vold
- Seksuelle overgrep
Er det alvorlig nok til å melde fra om?
Er du bekymret, skal du melde fra uansett. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler. Mange lurer på om dette ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer.
Det er barnevernets oppgave å gjennomføre undersøkelser i saken. Det er altså en bekymring som skal meldes, man trenger ikke å ha bevis og det skal ikke gjøres egne undersøkelser. Dersom man er usikker på om man bør melde en sak, kan man drøfte den (om ønskelig uten å nevne sitt eget eller noen andres navn) med barnevernet på telefon 90542305.