Alle barn og unge har rett til en god og trygg oppvekst. Barneverntjenestens jobb er å gi hjelp og støtte til barn, unge og familier når det er vanskelig hjemme.

Nyttige hjelpetelefoner

Vakttelefon 90542305. Hit kan du ringe 8.30-15.00 på hverdager.
Barnevernvakt 404 04 01. Ved akutte henvendelser etter ordinær arbeidstid, helg og helligdager Alarmtelefon for barn og unge Tlf 116 111. Alarmtelefonen er gratis å ringe for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Alarmtelefonen er døgnåpen hele året og besvarer også henvendelser på chat, e-post og sms. Voksne som er bekymret for barn kan også ringe.

Hjelpetiltak

Barneverntjenesten I Stange har til enhver tid ca 100 barn som mottar hjelpetiltak fra vår tjeneste. Tiltakene kan både være rettet direkte mot barnet eller som et tiltak som retter seg mot foreldrenes omsorgskompetanse. Målsetting med tiltakene skal være å forhindre at barn lever under omsorgssvikt og samtidig forhindre at barn må flyttes ut av sine familier. Tiltakene må derfor være endringsrettet – i den forstand at man skal sørge for at barnets situasjon er forsvarlig.

  1. barnets beste
  2. barns rett til medvirkning
  3. mildeste effektive inngripen
  4. biologisk bånd
  5. forsvarlighet

Barneverntjenesten kan i stedet for eller i tillegg til å iverksette konkrete hjelpetiltak gi barn og foreldre råd og veiledning. Barneverntjenesten kan på denne måten bygge på foreldrenes ressurser som omsorgspersoner for barnet slik at foreldrene i størst mulig grad settes i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner, uten at det blir nødvendig å sette inn andre tiltak. Råd og veiledning behøver ikke nødvendigvis å bli utført av barnevernet, men kan også ivaretas av andre faginstanser.

Ressursteam er et hjelpetiltak i hjemmet med fokus på familiens kapasitet gjennom:

  • endringsarbeid (foreldreveiledningsprogram, systematisk miljøterapeutisk arbeid)
  • støtte/veiledning
  • koordinere hjelp i familien
  • styrke barnets mestrings- og utviklingsmuligheter
  • veiledning/tilsyn ved samvær

Stange Kommune har rammeavtale med 3 tilbydere av avlastningstjenester. I tillegg brukes private hjem, enten noen barnet kjenner fra før, eller noen som på generelt grunnlag har meldt seg til barnverntjenesten fordi de ønsker å ta imot barn på helgebesøk.

Barneverntjenesten kan tilby ulike foreldrestyrkende tiltak som ICDP, COS-P, PYC, FFT, MST, PMTO.

Det er ulike grunner til at barnehage og SFO benyttes som hjelpetiltak. Blant annet kan det være hjelp til å bedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende og å innarbeide struktur i hverdagen.

 

Foreldre-barn senter

Sentre for foreldre og barn er et frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder, hvor det er bekymring for barnets omsorgssituasjon. Det er foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under oppholdet.

Familieråd er ikke et tiltak, men en metode som tas i bruk av stadig flere kommuner. Metoden tar utgangspunkt i ressursene som finnes i familien og nettverket til barnet, og bidrar til økt deltakelse fra de involverte. Et familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Møtet skal komme fram til en plan som skal ivareta barnets interesser og bedre familiens situasjon. Et familieråd er en måte å fatte beslutninger på som kan brukes på både hjelpetiltaksstadiet, når det er snakk om å plassere barnet utenfor hjemmet, og også i avslutningen av tiltak.

Dersom barneverntjenesten er bekymret for om foreldrene eller en ungdom ruser seg, kan det iverksettes rustesting i regi av barneverntjenesten.
Tilsyn i hjemmet:
Barneverntjenesten kan sette inn tilsyn i hjemmet ved at en person kommer på anmeldte og/eller uanmeldte hjemmebesøk.

En ansvarsgruppe er en gruppe sammensatt av de instanser som er inne i familien og har et forpliktende delansvar for tiltak rettet mot barnet/familien. Gruppen ledes av oppnevnt koordinator.

Kan være hos en familie barnet kjenner fra før, eller et generelt godkjent fosterhjem, en institusjon eller en egen bolig/ hybel. Hensikten med en frivillig plassering er at den skal være midlertidig, barnet skal ha god kontakt med sin familie og det skal jobbes for at barnet skal kunne flytte hjem igjen. Dersom man ser at dette ikke er realistisk må barneverntjenesten vurdere om det bør fremmes sak om omsorgsovertagelse.
Ved egen bolig: Barneverntjenesten kan følge opp ungdommen selv i egnet hybel, eller benytte tiltak gjennom Fagertun hybelhus.

Fosterhjem

Å være hjemme er ikke alltid det beste for alle. Fosterforeldre samarbeider med barneverntjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn og unge som av forskjellige grunner ikke kan bo sammen med foreldrene sine. Det kan være mange årsaker til at barnet eller ungdommen trenger et annet sted å bo, men felles er behovet for omsorg og trygghet.

Fosterforeldrene vil ha den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Ansvaret for oppfølging av barnet og fosterhjemmet, samt sørge for nødvendige støttetiltak, ligger hos barneverntjenesten i kommunen. Det er ingen oppskrift på hvem som kan bli fosterforelder. Barneverntjenesten har plikt til å vurdere om det finnes mulige fosterhjem i barnets familie og nettverk. Her er en liten oversikt over hva som vurderes i en utrednings-prosess for å finne et godt hjem til barn som trenger det:

  • Evne til å gi barn et trygt hjem
  • Stabil livssituasjon
  • Gode samarbeidsevner
  • Økonomi, bolig og sosialt nettverk
  • God vandel og utvidet politiattest

Ønsker du å bli vurdert som fosterhjem, tar du kontakt med kommunens barneverntjeneste for en samtale. Alle fosterforeldre går på kurs for å være bedre forberedt på hva et fosterhjems-oppdrag vil innebære. BUFETAT, fosterhjemtjenesten, arrangerer slike kurs flere ganger i året. 

Les mer om hvordan man kan bli fosterforeldre her:

Bufdir

Norsk fosterhjemsforening

Før et barn flytter inn hos deg, møter du barnet og familien. Så lenge barnet bor hos deg får du oppfølging, råd og veiledning. Fosterforeldre mottar en økonomisk godtgjørelse. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av og en utgiftsdekning som er skattefri (skal bl.a. dekke kost, klær og fritidsaktiviteter).

Barn som bor i fosterhjem har rett til samvær med sine foreldrene og søsken, med mindre det er bestemt noe annet. Selv om foreldrene ikke er i stand til å ha den daglige omsorgen, kan det være verdifullt for barnet å ha kontakt med sin biologiske familie. Fosterforeldrene eller institusjonen skal hjelpe til med å legge til rette for samværet.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bestemmer om barnet skal få være sammen med foreldre og søsken, hvor mye barnet skal få være sammen med foreldre og søsken, om barnet skal være sammen med andre slektninger eller personer som det kjenner godt.

Alle barn som bor i fosterhjem skal så ofte som nødvendig, og minimum 4 ganger i året, få besøk av en uavhengig person som kommunen har engasjert for å kontrollere om barnet har det bra. 
 

Bekymringsmelding

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Bekymringsmelding (privatperson)

Papirskjema (PDF, 68KB)

Bekymringsmelding (offentlig ansatt)

Meldeplikt

For at barneverntjenesten skal kunne løse sine oppgaver overfor barn og unge, er den avhengig av at de som er bekymret for et barn melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Gjennom sin daglige nære kontakt med barn, er bl.a. de ansatte i barnehagene og lærerne i skolen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Her kan du lese mer om meldeplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt

Ofte stilte spørsmål