I disse tre kommunene er det omkring 450 aktive bønder som til sammen driver ca. 180 000 dekar jordbruksareal. Jordbruksvirksomheten i de tre kommunene har stor variasjon, og det drives produksjoner med bær, grønnsaker, korn, potet. Innen husdyrproduksjoner har vi mjølkeku, ammeku, sau, geit, gris, fjørfe, hjort og hest.

Vi har tre beitelag i Hamar, Løten og Stange

Løten og Vang
beitelag
Ingeborg Hoelstad Hellem
41426729

Romedal og Stange sau- og geitebeitelag
Jorunn Egner
92448477

Storfebeitelaget for Stange og Romedal
Kjell Joar Dybdahl
90946526

 

Disse har beiting i allmenningene 

Romedal og Stange 
Gaute Nøkleholm
41442992

Løten 
Endre Jørgensen
41572485

Vang
Magne Svenkerud
47711900

Spredning av husdyrgjødsel er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødsel på snødekket eller frosset mark. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og dette skal gjøres senest innen 1. september. Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent jordbruksareal.

Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning. Ved spredning av husdyrgjødsel i nærheten av boliger skal det tas hensyn tas hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning. 

Regelverket for bruk av avløpsslam er strengt, både med hensyn til krav til slamkvalitet og bruk. Dette sikrer at landbruket kan nyttig­gjøre seg ressursene i avløpsslam på en trygg og bærekraftig måte.

Regelverk til lagring og bruk av avløpsslam

Lagring og bruk av avløpsslam er regulert gjennom forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Landbruksdepartementet 2003). Reglene for bruk av avløpsslam forvaltes av helse- og landbruksmyndighetene i kommunen.

Melding om bruk av avløpsslam

Ved bruk av avløpsslam skal det iht. § 25 sendes melding til kommunen og Miljørettet helsevern IKS senest 2 uker før første levering, med vurdering av forhold som kan ha innvirkning på forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. Meldingen skal inneholde opplysninger om mengde, sammensetning, størrelse og type areal det skal spres på, spredetidspunkt, jordanalyser med tungmetallinnhold fra de ulike arealene det skal spres på, samt gårds- og bruksnummer og navn/adresse på mottaker.

Det skal ligge ved kart som viser følgende
  • Skravert arealet det skal spres på.
  • Inntegnet lagringsplass (merkes L).
  • Inntegnet drikkevannskilde (merkes D).

Eksempel på meldeskjema kan lastes ned her: (PDF, 212KB) Vær oppmerksom på at det benyttes ulike typer meldeskjemaer litt ettersom hvor man bestiller biomasse fra.

Slamkvalitet
  • Slam som skal brukes, må være stabilisert slik at det ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.
  • For å unngå at sykdomsfremkallende organismer spres, kreves det at slammet skal ha gjennomgått en hygienisering. Det innebærer at slammet utsettes for høy temperatur (og ved enkelte metoder også høy pH) over en viss tid slik at bakterier, parasittegg og virus uskadeliggjøres.
Begrensninger på bruk
  • Slam er ikke tillatt brukt på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, på eng eller i gartnerier.
  • Der slam er spredt kan det først dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt etter at det er gått tre år siden sist sprededato.
  • Etter spredning skal slammet nedmoldes straks og seinest innen 18 timer. (Ved tett bebyggelse stilles det strengere krav til nedmolding).
  • Slam må ikke spres på snødekket eller frossen mark, og uansett ikke mellom 1. november og 15. februar.
  • Slam kan ikke brukes på jord der tungmetallkonsentrasjonene er over gitte grenseverdi­er. Dette er for å unngå at slam brukes der det er høye konsentrasjoner av tungmetaller i jorda, uansett om forekomstene er naturlige eller er tilført fra menneskeskapte kilder.
  • Bruker av slam plikter å legge fram de opplysningene som er nødvendig for at tilsynsmyndighetene skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter forskriften.
  • I henhold til forskriften kan det maksimalt spres 2 tonn slamtørrstoff per dekar per 10 år når avløpsslam benyttes i jordbruket.
  • Lokal lagring av slam skal ikke forårsake unødig luktulempe for beboere i området.
  • Avstanden til nærmeste bebyggelse bør være minst 200 meter for stabilisert slam.
  • Avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.
  • Slam med mer enn 25 % tørrstoff kan lagres direkte på bakken men skjermes mot overflatevann.
  • Bruker av slam skal føre internkontroll. Dette medfører bla at spredning av slam må tas med i gjødselplanleggingen.
  • Spredning av slam bør ikke foregå nærmere enn 15 meter fra bekk/vassdrag uten drikkevannsinteresser.
  • Når det gjelder overflatebrønner eller bekk/ vassdrag med drikkevannsinteresser anbefales det en minsteavstand på 100 m fra spredeareal. Større avstand ved økende fare for overflateavrenning.
  • Borebrønner vil være mindre utsatt for forurensning slik at denne avstanden kan reduseres, avhengig av topografi, berggrunn og borehullets beliggenhet i forhold til spredeareal.

Gjødslingsplanen skal være årlig, men landbrukskontoret kan godkjenne 5-årig gjødslingsplan ved enkel og ekstensiv drift og disponerer husdyrgjødsel fra mindre enn 5 gjødseldyrenheter.

I søknad om produksjonstilskudd skal du svare på spørsmål om du har godkjent gjødslingplan som oppfyller kravene i forskrift om gjødselplanlegging. Forskrift om gjødselplanlegging gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon, og som har rett til produksjonstilskudd. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som foretaket disponerer. Hvis gjødslingsplanen er mangelfull skal du svare nei. Foretak som ikke har jordbruksareal må likevel disponere gjødsla på forsvarlig måte, og ha dokumentasjon på dette.

Foretaket ditt kan kun være unntatt krav om gjødslingsplan hvis du 

  • ikke har jordbruksareal med planteproduksjon (for eksempel dersom du kun har honningproduksjon)
  • har fått dispensasjon fra forskrift om gjødslingsplanlegging (dette kan du søke om hos oss)

Du må gjerne lage gjødslingsplanen din selv, så lenge den oppfyller kravene i forskriften. Hvis du ikke vil lage planen selv kan du kontakte Norsk landbruksrådgiving.

Jordprøver

For å ha en godkjent gjødslingsplan som oppfyller kravene i forskrift om gjødselplanlegging skal det tas jordprøver hvert 4. - 8. år. Jordprøvene tas med jordbor og fyller i jordprøveesker som rommer en halv liter jord. Du må også fylle ut bestillingsskjema. Du kan låne jordbor hos oss. Du kan også få bestillingsskjema, prøveesker og samlekartonger ved å henvende deg til kontoret. Norsk landbruksrådgiving har også slikt utstyr.

På høsten (oktober-november) har vi avtale med henting av jordprøver fra Blæstad. Du kan da komme innom med jordprøvene så blir de hentet her.
Analysene gjøres av Eurofins. De utfører også analyser av grovfôr dersom du har behov for det.

Hvordan ta jordprøver?

Det er Eurofins som analyserer jordprøvene. Teksten er hentet fra deres uttaksbeskrivelse. Det anbefales å ta en jordprøve per 5 dekar. Ved store ensartede skifter kan hver prøve representere 10-15 dekar, og for små, uensartede skifter bare 2-3 dekar. Prøvene skal tas i matjordlaget, ned til 20 cm dybde.

1. Planlegg prøveuttaket
  • Marker prøvepunktene på kart.
  • Merk jordprøveeskene. Maks 4 tegn.
  • Overfør prøvemerkingen til bestillingsskjema, og fyll ut øvrige opplysninger på skjema.
  • Ta med kart, bestillingsskjema, jordbor, prøveesker, samlekartonger til å ha prøveeskene i, vannfast tusj og en bøtte å blande jorda i.
2. Ta ut prøvene
  • Minst 9 stikk per prøve, med 2 meters avstand, innen en radius på 2-5 meter
  • Bland jorda fra alle stikkene godt i en bøtte og fyll prøveeskene helt opp.
3. Tørking og innsending
  • Tørk prøvene hvis de er veldig våte, maks 40 grader i tørkeskap, eller luftig sted uten gasser fra f.eks. fjøs.
  • Lever prøvene til et av prøveleveringsstedene (Blæstad) eller send de i posten til Aurofins Agro. Husk utfylt og signert bestillingsskjema.

Bestillingsskjema for jordprøver

Faglaga, landbruksforvaltningen, miljørettet helsevern og Hedmarken brannvesen har revidert retningslinjene for halmbrenning i Hamar, Løten og Stange.

Merk at de som søker tilskudd fra regionalt miljøprogram (RMP – generelle miljøtiltak) ikke kan brenne halm – hverken vår eller høst - på de arealer det søkes tilskudd for «ingen jordarbeiding om høsten» (§ 14).

Retningslinjer ved halmbrenning i Hamar, Løten og Stange

Reduser halmbrenningen til et minimum:

  • søk andre alternativ for utnyttelse av halmen, eller eventuelt nedmolding
  • mest mulig av brenning bør skje om våren - tørrest halm, mindre røyk
     

Tidsrom og begrensning for halmbrenning:

  • halmbrenning om høsten bør foregå mellom 20. august og 1.oktober
  • unngå å brenne på fredager, lørdager, søndager og off. helligdager brenn ikke etter solnedgang

Ta hensyn til nære naboer og personer med astma og allergi

  • før halmbrenning bør bonden (foretaket som forestår drifta) melde fra til nærmeste naboer om brenning, og spesielt der hvor det er kjennskap til at noen lider av astma eller allergi

Varsling

  • brannvesenet skal IKKE forhåndsvarsles om halmbrenning. Brannvesenet varsles snarest dersom halmbrenningen kommer ut av kontroll.

Tenk sikkerhet

  • det må jordarbeides rundt feltet i minst 5 meters bredde for å hindre brannspredning og bredere enn 5 meter om det kun harves
  • ikke brenn nærmere bygninger enn 20 meter
  • ha egnet slokkeutstyr, plog el. harv i beredskap
  • det skal være vakthold ved brennestedet og i tiden etter brenning
  • brenn først av ei stripe motsatt av brenneretningen
  • ikke brenn større flater enn du har kontroll på
  • avslutt brenningen hvis værdraget fører røyken mot bebyggelse eller veger, eller det begynner å blåse opp, særlig solgangsbris på ettermiddag kan føre til rask vindøkning

Den som driver arealet er ansvarlig for at disse retningslinjer overholdes. Det vises forøvrig til brannloven om alminnelig aktsomhet og straffeansvar!

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er bondens eget verktøy for internkontroll og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan bonden enkelt sjekke at drifta er i tråd med norske lover, forskrifter og krav fra næringa. I KSL er alle lover, forskrifter og krav fra næringa samlet. Følges KSL kan råvarene sendes videre med trygghet fra bonde, via varemottaker, industri, dagligvare og helt frem til forbrukeren. Har du spørsmål om KSL, kan du ta kontakt med Stiftelsen Norsk Mat på telefon 24 14 83 00 eller e-post: ksl@norskmat.no.

Du må årlig gjennomføre en egenrevisjon og du kan få besøk av en ekstern KSL-revisor. Egenrevisjon gjøres gjennom et nettbasert skjema på hjemmesiden til KSL.

Kvalitetssystem i landbruket

For Hamar, Løten og Stange er det Landbrukstjenester Hedemarken som sørger for arbeidshjelp i landbruket.

Lagets administrasjon finner du på Felleskjøpet Agri avd. Hamar, Sælidvegen 44, 2322 Ridabu.

Mer info:
Landbrukstjenester Hedemarken
Kontakt: 62509916 eller 41577870 lthed@n-lt.no

Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler

For å sikre riktig bruk og håndtering av plantevernmidler, må du ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Du må ha et gyldig sprøytesertifikat hvis du skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng. For å få et sprøytesertifikat må du gjøre følgende:

  • Gjennomgå et obligatorisk kurs, og bestå eksamen. 
  • Ha fylt 18 år og kunne dokumentere yrkesmessig behov for kjøp og bruk av plantevernmidler.
  • Kontakte landbrukskontoret i kommunen for å få et autorisasjonsbevis etter bestått eksamen.

Det er Statsforvalteren i Innlandet som har ansvaret for at det blir gitt kurstilbud. Her på Hedmarken er det stort sett Norsk Landbruksrådgiving i Innlandet som gjennomfører kursene, så følg med på deres nettsider for oppsatte kurs. Et sprøytesertifikat er gyldig i 10 år, og du har selv ansvar for å fornye dette innen 10 år.

Krav om vegetasjonssoner

Formålet med kravet om vegetasjonssoner, er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere avrenning fra jordbruket. I områder med åkerdrift og årlig jordarbeiding er det nødvendig å begrense jord- og næringsstofftap til vassdragene. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst to meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. Hvis en sone på to meter ikke motvirker avrenning i tilstrekkelig grad ved normal vannføring, er ikke vilkåret oppfylt.

Floghavre

Floghavre er et ugras som er vurdert som så skadelig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-22-752). Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann. Mye floghavre i åkeren fører derfor til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader. Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskrift om floghavre. 

Eiendommer med påvist floghavre skal være registrert i et offentlig floghavreregister (Mattilsynet). Dersom eiendommen ikke er oppført i floghavreregisteret, og du har kjennskap til eller mistanke om floghavre på eiendommen, plikter du straks å melde fra til landbrukskontoret i kommunen og en planteprøve må følge med.

Du har følgende ansvar og plikter 

  • Den driftsansvarlige for landbrukseiendom skal sørge for årlig floghavrekontroll på all dyrket jord unntatt flerårig eng, samt plikter til bekjempe floghavre på hele eiendommen.
  • Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje dersom det er mulig forekomst av floghavre.
  • Transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme (dekke til).

Dersom du ligger i det offentlige floghavreregisteret, men mener at du har utryddet tidligere påvist floghavre, kan du varsle landbrukskontoret og be om offentlig kontroll det påfølgende året. Dersom det ved offentlig kontroll i vekstsesongen i to år på rad, ikke blir funnet floghavre, skal eiendommen fjernes fra floghavreregisteret. Mattilsynet kan delegere offentlig kontroll det første året til kommunen, men utfører selv offentlig kontroll det andre året.

Plantevernjournal

Journalføring er viktig for å kunne dokumentere hva du har sprøytet med og hvilke tiltak du har gjennomført. Journalene kan føres på pc/nettbrett, i noteringsbok eller tilsvarende. En plantevernjournal skal inneholde en sprøytejournal, journal for beskyttelse av vannmiljø og journal for integrert plantevern.

Sprøytejournal

Opplysninger i en sprøytejournal skal oppbevares i minst tre år. Det er den som sprøyter som skal føre journalen. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen, men du som gardbruker må ha tilgang til den. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om følgende (disse skal oppbevares i minst tre år):

  • Navn på plantevernmiddelet
  • Tidspunkt for behandlingen
  • Dose
  • Område som er behandlet
  • Hvilken vekst som er behandlet
Journal for beskyttelse av vannmiljø

I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten. Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass og lignende.

Journal for integrert plantevern

I denne journalen skal du skrive hvorfor du har valgt et preparat fremfor andre preparater med samme bruksområde, hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder, hva som er gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført (vekstskifte, sortsvalg, jordarbeiding og lignende)

Mal for plantevernjournal

Veterinærvakta er interkommunal for Hamar, Løten og Stange og den er etablert for å skaffe nødvendig hjelp utenom ordinær arbeidstid. Det er Stange kommune som administrerer vakta på vegne av de gjeldende kommuner. Dette er en akuttelefon, og gjelder for akutt syke og skadde dyr.

Vaktordninger gjelder fra kl. 16.00 - 08.00 på hverdager, og i helger og helligdager.  Telefon: 62562430

Vakta har plikt til å:

  • Oppfylle hjelpeplikten etter dyrehelsepersonelloven § 14
  • Yte veterinærhjelp før neste dag av dyrehelse-, dyrevern- og næringsmessige hensyn
  • Ivareta offentlige interesser