Søknadsprosessen trinn for trinn
Å lage en komplett byggesøknad tar ofte lenger tid enn det du tror. Det kan ta fra dager til uker å få tak i alle relevante dokumenter om eiendommen din. Det tar også tid å sette seg inn alle dokumentene, og å finne ut om du kan bygge slik du ønsker.
Husk å sette av minst 14 dager til nabovarsling og inntil 12 uker til vår saksbehandling.
Hvis du er usikkerpå om du må søke kan bruke Direktoratet for byggkvalitet sin veiviser for å finne ut hva du kan bygge uten å søke.
1. Finn planene og bestemmelsene for din eiendom
Slik går du fram:
- Finn planer og bestemmelser som gjelder for din eiendom og område: Gå inn på kartløsningen, skriv inn adressen din eller gårds og bruksnummer og eventuelt festenummer (g/bnr/fnr) i feltet. Se dialogboksen på høyre side, hvor du kan velge flere kartlag. Velg reguleringsplan/kommuneplan, trykk på pil ned, og velg planregister. Da kommer du til en side som viser bestemmelser og arealplankart for din eiendom. Les disse. Her kan det for eksempel stå hva slags tak, eller hva slags byggehøyde og utnyttelsesgrad som gjelder for din eiendom. Trenger du hjelp til å finne ut utnyttingsgraden på eiendommen? Se veileder her (DiBK).
- Ta vare på gårdsnummer, bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer siden det skal inn i søknaden. Dette står ofte oppført som gnr, bnr, fnr og snr eller på formatet 12/345.
- Finner du ikke planer som gjelder for din eiendom? Kommuneplanens arealdel gjelder, men kontakt kommunen/ byggesaksbehandler for nærmere informasjon.
- Du trenger et såkalt situasjonskart/ situasjonsplan over eiendommen din. Dette kan du lage selv i vår kartløsning.
- Sett deg godt inn i reglene for eiendommen din, slik som kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller områdeplan som gjelder din eiendom.
- Ta kontakt med oss, hvis du er usikker på om du har funnet alle relevante dokumenter.
Hva betyr fargene på situasjonskartet?
Hva betyr det at en eiendom er regulert eller uregulert?
2. Hvor stort kan du bygge og hva kan du gjøre selv?
Du må regne ut den totale størrelsen på dagens bygninger og på det du vil bygge.
Slik går du fram:
- Finn ut hva slags beregningsmåte som gjelder for eiendommen din (f.eks BRA, BYA og %TU). Dette finner du i reguleringsbestemmelsene som gjelder for eiendommen.
- Lag en oversikt over størrelsen på alt som er bygget fra før.
- Bruk veiviseren "Hvor stort kan du bygge" for å finne ut hvor mye mer du kan bygge på eiendommen din.
- Ta vare på resultatet, siden dette skal med i byggesøknaden din.
Hva kan jeg gjøre selv og når må jeg benytte en privat aktør?
Søknader uten ansvar
Dette er tiltak som anses som såpass enkle at du som tiltakshaver selv kan stå for søknaden, prosjekteringen og utføringen. Da forutsetter vi at du har satt deg inn i regelverket, hva som kreves i søknaden og at du bygger riktig (tekniske krav).
Er du usikker på hvordan du går frem? Da bør du kontakte private aktører som kan hjelpe deg.
På nettsidene til direktoratet for byggkvalitet finner du oversikt over tiltak du kan gjøre selv.
Søknader med ansvar
Være ansvarlig selv
Hvis du ønsker å bruke egen/medhjelpers kompetanse må du sende inn dokumentasjon som viser at de har den nødvendige kompetansen. Da tar du personlig på deg det fulle ansvaret for å søke, prosjektere og bygge. Dette kalles selvbygger.
Hvis du ønsker å bruke egen eller medhjelpers kompetanse må du legge ved dokumentasjon som viser hva slags kompetanse dere har. Dette kan være:
- Vitnemål/ kompetansebevis (ikke karakterutskrift)
- Relevante kurs
- Referanseprosjekter
Hvis du krysser av for "bruk av innleid foretak" er dette bra nok for oss. Husk at du må forsikre deg om at firmaene du bruker har riktig kompetanse.
3. Hva må du ta hensyn til?
- Sett deg godt inn i situasjonskart, planer og planbestemmelser som gjelder eiendommen din. Disse gir svar på om du bør endre plassering, høyde eller størrelse grunnet begrensninger som:
- byggegrenser
- avstand til vann- og avløpsledninger
- avstand til jernbane, bil-, gang- eller sykkelvei
- avstand til naboeiendom
- hensyn som flom- og støy, kulturminner og sjeldne plante- og dyrearter.
Du kan bruke vår kartløsning til å få hjelp til å svare på hvilke tematiske kartregistreringer som finnes på din eiendom. Det er viktig å være klar over at de tematiske kartene er produsert med forskjellige nøyaktighetskrav, og blir oppdatert med ulik frekvens. Vær også oppmerksom på at begrepet 'Ikke registrert' i noen tilfeller betyr 'Ikke kartlagt'. I slike tilfeller kan en tiltakshaver/forslagsstiller gis pålegg om kartlegging.
- Finnes det begrensninger og er det ikke mulig å endre planene dine? Da trenger du søke om en dispensasjon.
- Vil du ha hjelp til å finne ut om du må søke? Se veivisere på DIBKs nettsider for å finne ut om du kan:
- bygge garasje, bod eller en annen bygning under 50 kvm uten å søke
- utvide huset ditt med en bod, en terrasse, en veranda eller et nytt rom uten å søke
- gjøre om et rom i boligen din uten å søke
Er du fremdelse usikker på om du må søke? Hør med oss før du starter å bygge. Bygger du ulovlig kan du måtte rive det du bygger for egen regning.
Hva er et situasjonskart?
Noe hindrer meg i å bygge slik jeg ønsker - hva nå?
Hvis du ønsker å bygge noe som ikke er i tråd med planer, bestemmelser eller andre regler som gjelder eiendommen din, må du søke om dispensasjon.
Hvis du er nødt til å søke om dispensasjon, må vi vurdere om det kan gjøres unntak fra den planen eller bestemmelsen som hindrer deg i å bygge slik du ønsker.
Hvordan søker jeg om dispensasjon?
I dispensasjonssøknaden henviser du til hvilken bestemmelse du søker unntak fra, og beskriver hvorfor du likevel bør få bygge slik du ønsker. Du må begrunne hvordan det du vil bygge ikke tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen du søker om unntak fra, og at fordelene med at du får bygge er større enn ulempene. Vi kan vanligvis ikke legge vekt på personlige forhold når de vurderer dispensasjonen din. Vi kan derfor ikke legge vekt på at du har lyst på større plass for eksempel på grunn av familieforøkning.
Søknaden(e) om dispensasjon sender du inn sammen med byggesøknaden. Husk at alle dispensasjoner skal nabovarsles.
4. Tegne og plassere byggverket /situasjonskart
- Du må lage tegninger som gjør det enkelt å forstå hvordan bygningen din skal se ut. Tegningene må være i målestokk og målsatte. Du trenger vanligvis:
- plantegninger (oppgi hvor store rommene er og hva du skal bruke de til)
- snitt-tegninger (må vise snittet på bygningen både på langs og på tvers, og du må angi høyde på etasjene)
- fasadetegninger (må vise alle sider av bygningen, og terrenget rundt bygningen både før og etter endringen)
- Finn fram situasjonskartet og bruk linjal for å tegne inn det du skal bygge eller rive i samme målestokk som situasjonskartet.
Mål opp og tegn inn korteste avstand fra det du skal bygge, og fram til:
- nærmeste bygg på egen eiendom
- nærmeste nabobygning
- nabogrense
- midten av gang-, sykkel- eller bilvei
- Bor du i nærheten av for eksempel vann- og avløpsledning eller togspor, høyspentledning eller noe annet som kan begrense hvor du kan bygge? Da må du måle opp og tegne inn avstander til dette på situasjonskartet.
- Usikker på hvordan lage gode tegninger? Da kan du få hjelp av en fagperson som en arkitekt eller ingeniør.
- Bruk DBKs veiviser "Hvor stort kan du bygge" for å finne ut at bygningen ikke blir for stor. Ta en utskrift av resultatet, og legg de ved byggesøknaden.
5. Orientere naboene
Slik går du fram:
Bestill naboliste fra oss. Dette får du ved å kontakte byggesaksbehandler i kommunen, via epost post@stange.kommune.no eller på telefon 62562000.
- Samle tegningene og annen dokumentasjon som naboene skal få. Lag kopier av dette settet, så du har ett til hver nabo, og ett ekstra som legges ved byggesøknaden.
-
Er det flere eiere/festere av en eiendom? Da må alle få eget varsel. Du kan kombinere leveringsmåtene A, B og C
A. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene.
B. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
C. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
-
Du må vente i 14 dager før du sender byggesøknaden til oss. Dette er fordi naboene skal ha tid til å sette seg inn i byggeplanene dine, og kunne komme med merknader. Du slipper å vente hvis alle naboene bekrefter at de samtykker til byggeplanene.
-
Da kan du sende inn søknaden. Legg ved kvitteringene som viser at alle naboene har blitt varslet og en kopi av nabovarselet med alle vedlegg. Se mer informasjon i punkt 6.
-
Vurder ut fra merknadene om du bør:
- Endre byggeprosjektet og varsle alle naboene på nytt
- Sende inn byggesøknaden som den er, med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad
Hvilke skjema skal jeg bruke for å nabovarsle?
- For mindre byggeprosjekter på egen eiendom, kan du bruke forenklet nabovarsel.
- For større byggeprosjekter, som fritidsbolig eller enebolig, må du bruke ordinære skjemaer for nabovarsling.
Må jeg varsle alle på lista?
6. Fyll ut søknaden og send inn
Slik går du fram:
- Du kan sende inn byggesøknaden når fristen for nabovarselet har utløpt eller hvis alle naboene har samtykket til byggeplanene.
- Skjemaene:
- Forenklede søknadsskjema fra DIBK for mindre bygeprosjekter på boligeiendom (tilbygg, garasjer, bruksendring med mer, finner du her.
- For andre byggeprosjekter finner du de fleste skjema fra DIBK her
- Andre skjemaer som kan være aktuelle:
- Naboerklæring
- Vegrett
- Søknad om deling
- Fyll ut alle felter i søknadsskjema du bruker.
- Samle alle vedlegg som skal følge byggesøknaden din.
- Send inn byggesøknad med alle vedlegg og relevant dokumentasjon:
- Er du sikker på at søknaden er komplett, og at du ikke trenger dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 3 uker.
- Må du ha dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 12 uker. Det kan ta ytterligere 4 uker hvis vi må innhente tillatelser, samtykker eller uttalelser fra andre myndigheter.
- Send byggesaken med vedlegg med e-post til post@stange.kommune.no eller via ByggSøk. Du kan også:
- Sende søknader i posten til Stange kommune, Postboks 214, 2336 Stange
- Levere søknaden ved oppmøte i Informasjonssenteret, Rådhuset, Storgata 45, 2336 Stange.
Har du glemt noe relevant i byggesøknaden?
7. Svar på søknaden
- Du må vente på byggetillatelse fra oss før du starter å bygge.
- Husk å bruke kvalifiserte fagpersoner ved behov.
Har du fått byggetillatelse?
Har du fått avslag?
Sier vi nei til byggeprosjektet ditt, må du sette deg inn i hvorfor de sier nei. Du har muligheten til å:
- endre på prosjektet for så å nabovarsle og søke på nytt
- klage på vedtaket innen 3 uker
Har du oppdaget nye/ukjente forhold på eiendommen etter at du fikk byggetillatelse?
Priser og betalingssatser
Du må betale både for byggesøknader og dispensasjoner.
Gebyrregulativ for arbeider etter eierseksjonsloven
Byggesaksbehandling - gebyrregulativ
Kommunestyret vedtar gebyrregulativet for byggesaksbehandling 2024 i henhold til plan- og bygningloven § 33-1
Byggesaksbehandling - gebyrregulativ 2024 (PDF, 169KB)
Gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven