Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid. Du mottar både godtgjøring og oppfølging fra kommunens barnevernstjeneste.

Før man blir vanlig fosterhjem, har man gjennomgått en vurdering om hvorvidt familien er egnet som fosterhjem. Man har også vært gjennom et opplæringsprogram som alle fosterforeldre må gjennom, kalt PRIDE.

Fosterhjem som er rekruttert blant barnets familie eller nettverk, blir fosterhjem på linje med vanlige kommunale fosterhjem. De mottar samme form for godtgjøring og oppfølging.

Kravene for å bli fosterforelder for et barn du kjenner er i utgangspunktet de samme som ellers. Hvis det utvilsomt er det beste for barnet å få komme til noen de kjenner, vil barnevernstjenesten i kommunen vurdere og eventuelt fravike kravene noe fordi det helhetlig sett er bedre for barnet.

Kilde: fosterhjem.no

Beredskapshjem er et hjem som kan ta imot barn og unge på kort varsel når en hastesituasjon oppstår. Beredskapshjemmet skal ha omsorgen for barn og unge i en midlertidig periode, inntil en mer varig omsorgsløsning er funnet, eller til de flytter tilbake til foreldre.

Dette er en oppgave som stiller særlige krav til både fosterforeldrene og til familien som helhet. Et beredskapshjem må være beredt på å ta imot et barn i krise, når disse krisene måtte oppstå. Som beredskapshjem må man derfor kunne takle en større grad av uforutsigbarhet.

Det er også ønskelig at den forelderen har relevant kompetanse eller erfaring. Det kan være yrkesmessig erfaring med å jobbe med barn og unge, relevant utdanning, tidligere erfaring som fosterforelder eller annet som kan kompensere for dette kravet.

Kilde: fosterhjem.no

Det finnes alle typer familiekonstellasjoner blant fosterforeldre i Norge - gifte, samboende, gifte og samboende av samme kjønn, og enslige. Det finnes fosterforeldre fra mange forskjellige kulturer og bakgrunner.  Noen har hjemmeboende barn, noen har voksne barn som har flyttet hjemmefra, noen har aldri hatt barn.

Det er i første rekke den totale omsorgsevnen i familien din som vurderes, og hvordan du eller dere som familie - med det nettverket dere har - er rustet til å hjelpe barnet.

Kilde: fosterhjem.no

Det er mange som er enslig og fosterhjem. Stabil livssituasjon er viktig, og derfor stilles som regel krav om at det må ha gått minst to år siden et eventuelt brudd med tidligere partner. For enslige fosterforeldre vil også et solid nettverk som kan støtte deg i omsorgsoppgavene være viktig.

Mange spør også om de kan ha kjæreste? Svaret er da: ja du kan ha kjæreste, men det er viktig at din kjæreste er stabil og at dere kjenner hverandre godt. Det anbefales at hvis du har gått inn i et nytt forhold / blitt samboer bør det hatt en varighet på 2 år.

Det anbefales å være forsiktig med å etablere et nytt kjæresteforhold når barnet nettopp har flyttet inn og befinner seg i en sårbar situasjon. Det er viktig å informere barneverntjenesten i slike saker. Barneverntjenesten vil kunne be om politiattest på andre voksne som oppholder seg mye sammen med fosterbarnet.

Dersom man er enslig fosterforelder, er det særlig viktig å ha et godt og støttende nettverk og god helse.

Kilde: fosterhjem.no

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, vil ofte helst flytte til noen de kjenner fra før. Stadig flere fosterbarn får bo hjemme hos besteforeldre, onkel og tante, eldre søsken, barnehageassistenten eller fotballtreneren.

Når et barn trenger fosterhjem, skal det alltid vurderes om de kan flytte til et fosterhjem i egen familie eller nære nettverk. Det vil kunne gjøre overgangen lettere, og kan skape mer normalitet og tilhørighet enn om de flytter til noen de ikke kjenner fra før.

Fosterhjem som er rekruttert blant barnets familie eller nettverk, blir fosterhjem på linje med vanlige kommunale fosterhjem, med samme oppfølging og samme betaling og rettigheter.

Les mer om prosessen her.

Kilde: fosterhjem.no