Denne historien er sann. Ann Kristin står frem med bilde av seg selv, og ønsker å fortelle sin historie om hvordan hennes gode samarbeid med barnevernet i Stange har ført til en god løsning for hennes barn. Bildet av barna er et illustrasjonsfoto og er ikke et bilde av barna til Ann Kristin.

Slet i ungdommen

Ann Kristin var bare 21 da hun ble gravid med sønnen sin, og 15 måneder seinere kom hennes datter til verden.  Det ble samlivsbrudd og gutten flyttet sammen med barnefaren. Hun hadde allerede vært i kontakt med barnevernet flere ganger tidligere for å få råd, og nå fortalte hun at hun ikke hadde kapasitet til å beholde begge barna. Først noen år seinere hadde hun begge barna igjen.

Men ting var ikke som de skulle være. Ann Kristin slet i perioder i ungdommen. Hun var nedfor og hadde negative tanker, men fortalte ingen at hun slet. Nå begynte hun å få igjen tankene fra da hun var yngre. 
-    Jeg følte at jeg ikke klarte å gi barna det de trengte. Jeg var mye oppgitt, lei meg og sint. Jeg så at barna ikke hadde det noe godt, forteller Ann Kristin.

Fosterhjem hos bestemor ble løsningen

Tankene om at Ann Kristin ville plassere barna sine i fosterhjem begynte å komme mer og mer, og hun kontaktet igjen barnevernet.  Her fikk hun råd og veiledning, og føler hun har hatt et godt samarbeid med barnevernet i Stange.
Når det først ble bestemt at barna skulle bo i fosterhjem, ble de plassert i midlertidig fosterhjem. Etter én måned flyttet barna til Ann Kristin sin mor.

At de flyttet til bestemoren betydde at begge kunne fortsette på samme skole, og beholde fritidsaktivitetene sine.

Begge barna er aktive. Gutten er interessert i alt som durer og går. Han trives på skolen og har mange venner. Jenta er med på fotball, turn og korps.
-    De har det veldig bra. For meg er det godt og vondt, sier Ann Kristin.

Det er godt å se at de har det bra, vondt ved at hun savner dem hver dag hun ikke ser dem. 
-    Men jeg besøker de når jeg vil og har samvær. Annenhver gang finner vi på noe eller de kommer hjem til meg. For Ann-Kristin er det høydepunktet i uka.

Hun vet at to måneder er vanskeligere enn andre. Det er mars og jula. Jula for da kjenner hun ekstra på savnet. Mars fordi det var i den måneden hun tok avgjørelsen om fosterhjem.

Men hun har ikke angret på valget hun tok.
-    For mine barn var det riktig. For meg både ja og nei. Jeg ville jo ha de sjøl, men også at de skal ha det bra.

Barn og unge som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. At familiemedlemmer, slektninger, venner av familien, fotballtrenere eller andre i barnets nettverk blir fosterforeldre er ofte en god løsning.

Og en ting er hun veldig glad for og opptatt av, at det finnes fosterhjem i nære relasjoner, slik som hos hennes mor.

-    Det er en stor fordel for barna å bo hos noen de kjenner. Det gir mer kontakt med familien. Det blir verre for ungene når de havner et helt ukjent sted, sier hun.

Overnatting

Ann Kristin har en klar plan. Det er at barna om ikke lenge skal komme på overnatting. For hun har det mye bedre nå. Og det skal skje i år. Det er noe barnevernet støtter 100 prosent. Om framtida tenker hun ellers at barna skal få bestemme sjøl hvor de skal bo, når de er gamle nok til det. For de savner jo å bo med mora si.
 

Rekruttering av fosterhjem i nære relasjoner

-   Barn som får hjelp i nære relasjoner gjør det bedre på skolen og har en bedre psykisk helse.

Det sier Per Blomstrand Kristensen, som er fagleder omsorg i barneverntjenesten i Stange. Han sier at det er barnevernets ansvar at barn i Stange har det bra.

-    Når vi setter inn hjelp i hjemmet eller barna må flytte ut, er det viktig at barna får hjelp av noen de kjenner og som de har tillit til og stoler på, sier Per Blomstrand Kristensen.

Et fosterhjem i nære relasjoner som en bestemor eller tante betyr at det kan bli et brudd med mor og far. Men det blir ikke et brudd med alt. En kan fortsette på skolen i idrettslaget eller i korpset.

Kristensen sier at barnevernet i Stange jobber for å få enda flere til å bry seg, og å utnytte ressursene som er i de nære nettverkene. Gjør flere det, kan en sette inn tiltak tidligere, slik at barna kanskje heller ikke må flytte i fosterhjem.

-   Barnevernet ønsker å ha en befolkning som bryr seg om hverandre og er oppmerksomme på om noen trenger hjelp, sier Blomstrand Kristensen.

Les mer om å bli fosterhjem i Stange