Kulturmiljø: Samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Brukes når dette feltet omtales samlet.

Stange kommune er i gang med utarbeidelse av kulturmiljøplan 2025-2037. Planen skal gi en oversikt over prioriterte kulturmiljøer. Den skal omfatte hele kommunen og alle typer kulturmiljøer.  

Kulturmiljøplan for Stange 

Du inviteres til å være med på arbeidet! 

Kommunen trenger hjelp fra alle interesserte og kunnskapsrike Stangesokninger til å skaffe en god oversikt. Det gjør du gjennom å registrere kulturmiljøer i vår digitale innspillsløsning. 

Åpent møte 16. april

Velkommen til lanseringsmøte tirsdag 16. april klokken 19.00 i Stange rådhus. Her blir det informasjon og veiledningen av løsningen. Ta med egen PC, iPad eller smarttelefon.

Det er laget en enkel registreringsløsning for registrering av kulturminner/kulturmiljøer i Stange kommune.  Registreringsløsningen fungerer både på PC, nettbrett og mobil. 
 
 

Alle registreringer er grunnlag for våre vurderinger. ut i fra dette materialet bestemmer kommunen hva som skal listeføres. Det som listeføres kan bli gjenstand for bestemmelser og hensynssoner i kommuneplan og reguleringsplaner. Dette kan også bli videreført til Riksantikvaren.

I kartet ser du hva som er registrert. Registreringene er blant annet hentet fra Askeladden og Riksantikvaren, samt tidligere registreringer gjort av Stange kommune. Sjekk kartet over allerede registrerte kulturminner. Da slipper du og vi å gjøre dobbelt arbeid.

Kart
 

Stange er svært rik på interessante kulturminner og kulturmiljøer. Mye er allerede registrert og godt kjent. En viktig del av kulturmiljøplanen er å samordne ulike registreringer, men også gjøre nyregistreringer som kan supplere det vi kjenner fra før. Slik kan det utarbeides en oversikt over hva som finnes. Denne oversikten vil være nyttig når det skal utarbeides en prioritering av hvilke kulturmiljøer som er verneverdige og som kan danne utgangspunkt for hensynsoner, planbestemmelser og handlingsplan eller tiltaksplan. 

Arkeologiske kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, og det er god oversikt over disse. Hvis du kjenner til arkeologiske kulturminner som ikke er registrert i kartet, er det av interesse å få kjennskap til disse ved at du registrer det i denne innspillsløsningen

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne.

Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø.

Kulturmiljø brukes nå som et samlebegrep og vi kaller derfor vår plan for Kulturmiljøplanen (altså kommunedelplan for kulturmiljøer). Her er noen sentrale begreper hentet fra stortingsmelding 16 som omtales som Kulturmiljømeldinga. 

Innspillene skal kvalitetssikres og det skal gjøres vurdering av kulturmiljøenes verdi. Det kan være kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Alt er ikke nødvendigvis verneverdig. Verdivurderingen gir grunnlag for en prioritering av kulturmiljøene og hvordan de kan vernes. Noen kulturmiljøer kan få en egen hensynssone i kommuneplanens arealdel med egne bestemmelser. Det er ikke det samme som fredning eller forbud mot tiltak, men det skal tas spesielle hensyn. 

Kommunens oversikt over kulturmiljøer kan formidles til Riksantikvarens kulturminnesøk eller Askeladden. 

Denne registreringen er tenkt å være permanent og åpen for å kunne legge inn nye registreringer. Stange kommune har administrasjonsansvar. For å kunne ha god nytte av den allerede i det pågående kulturmiljøarbeidet blir det en intensiv periode i 2024 til ca 1.oktober. På den måten kan registrerte kulturminner vurderes og eventuelt innlemmes i de prioriterte kulturminnene i denne omgang.
 
Registreringen vil gi en oversikt og være en kunnskapsbase, og de vil være et utgangspunkt for å søke ytterligere kunnskap, dra på befaringer, opprette kontakt med ressurspersoner og altså en prioritering. Det er også en intensjon at kulturmiljøregistrering kan bidra til engasjement, økt lokalkunnskap og stedstilknytning.
 
Det oppfordres til å invitere med flere til å gjøre registreringer sammen, dele kunnskap og skape samtaler om kulturmiljøenes verdi og betydning for oss i dag.

En prioritering betyr at det gjøres et utvalg etter noen kriterier og det vil bety at mange –antagelig de fleste, ikke prioriteres. Det betyr ikke at de ikke har verdi eller er viktige.

Det kan bety at de vurderes å ha god beskyttelse, at de blir tatt tilstrekkelig hensyn til gjennom eksisterende bestemmelser eller ordninger, eller gjennom deres bruk og forvaltning. For eksempel inngår Stange vestbygd i KULA (kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse) og har en egen hensynssone i kommuneplanen. Områdets kulturmiljøkvaliteter og spesielt storgårdenes bygninger, er også godt dokumentert og det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere prioritering og tiltak i dette området. Men innenfor landbrukets kulturlandskap i Vestbygda som i andre deler av kommunen, ser vi at husmannsplasser ofte er i dårlig stand, de er i liten grad i bruk og har et svakere vern og er dessuten også i mindre grad dokumentert. Disse er det valgt å legge ekstra vekt på nå. Det pågår også en egen registrering av husmannsplasser i regi av Stange historielag.

Likedan er steder og minnesmerker knyttet til 2.verdenskrig godt kjent og dokumentert i en egen trykksak fra Stange historielag og det forventes ikke at det framkommer nye registreringer av disse. 

Det er også spesielt interessant å se på områder med flere kulturminner fra ulike perioder på samme sted. Dette kan ofte illustrere en kontinuerlig utvikling og endring, et steds særlige kvaliteter gjennom lang tid og dermed en stor tidsdybde. 

Kulturmiljøplan for Stange - innspillsløsning

 Riksantikvaren sier:  Kulturmiljøplanen skal inneholde en oversikt over prioriterte kulturmiljø, som kommunen vurderer som verneverdige og som skal bevares og forvaltes på en god måte. Arbeidet med kulturmiljøplan er avhengig av kunnskap om kulturarv og den lokale historien. Det vil være nødvendig å gå gjennom eksisterende registre og databaser for kulturminner, kulturmiljø og landskap for å få denne oversikten. Samarbeid med blant annet frivillige vil være nyttig og kan bidra til en god plan.

Nasjonale føringer

Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet vi har for å ivareta mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø. Kommunen som planmyndighet har en viktig rolle i forvaltning av vår lokale, regionale og nasjonale kulturarv. For å kunne utøve en praksis med bevaring og en hensynsfull forvaltning og bruk av kulturminnene, er det avgjørende å ha kunnskap og kjennskap til de kulturminner og -miljøer som finnes der ute. 

De gjeldende nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken bygger opp under og supplerer hverandre og skal ses i sammenheng:

  • Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.
  • Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
  • Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. 
  • Det forventes ikke at man skal ta vare på alt. Det må gjøres et systematisk utvalg. Særlig i tettsteder og knutepunkt er utbyggingspresset stort. Et utvalg av kulturminner er viktig slik at utviklingen ikke forringer de historiske sporene i lokalsamfunnet, men også slik at vern ikke er til hinder for nødvendig utvikling. Et godt kunnskapsgrunnlag kan balansere de ulike hensyn.