Livet endret seg for Finn etter at hverdagsrehabililiteringen kom
Finn Utengen hadde store problemer med balanse og å reise seg på grunn av en vond hoft. Nå er livet et helt annet.
En gang var det så ille at han ikke kom opp av senga, og måtte ringe ambulanse. Legene har aldri funnet helt ut hva som er galt.
I forbindelse med en sjukehusinnleggelse ble han tipset om at han kunne kontakte Stange kommune for hjelp, men at det kunne ta noe tid. Det gjorde det ikke.
På trappa
For da han kom hjem sto ansatte i hverdagsrehabiliteringa i Stange kommune på trappa og ønsket han velkommen hjem.
Det ble starten på fire ukers opptrening under tett oppfølging. Målene satte han seg sjøl, nemlig å kunne reise seg fra seng og stoler og bedre balansen.
- De har vært veldig flinke til å være strenge på det jeg ikke fikk til. Og så var det jo koselig med besøk, sier han.
Etter at de fire ukene var over, har han fortsatt å følge programmet han fikk.
- Jeg føler stor bedring, det er to verdener, sier han.
Han har også fått installert hjelpemidler, en stang ved senga som gjør det lettere å komme seg opp. Da vi var på besøk ble det også avtalt at han skulle få en på badet, så han kan bade igjen.
- Jeg er imponert over Stange kommune. Jeg er bare positiv, sier han.
Motivert
Toril Hestenes er sjukepleier og jobber i teamet. Hun mener et suksessfaktor er det tverrfaglige og at de får brukt mer tid sammen med brukeren.
- Det er motiverende for oss å se framgangen. Finn var veldig motivert, da er det lettere å bistå, sier hun.
I hverdagsrehabiliteringen er det ansatt fire personer i deltidsstillinger. To fysioterapeuter og to sjukepleiere. Avdelingsleder Kine Lundsbakken anslår at de har omtrent 90 brukere hvert år. Det dreier seg stort sett om brukere som har hatt hjerneslag, covid, lårhalsbrudd og liknende.
- Brukerne er med og setter mål for rehabiliteringa sjøl, om det er å gå i postkassa eller å hente ved. Det motiverer når de sjøl er med og setter målene. Det gir gode resultater, sier hun.
Gode resultater i rehabilitering i hjemmet betyr mindre behov for or eksempel kortidsplasser på sjukehjem. Men det krever mer oppfølging for å se til at det jobbes med målene som er satt. Et besøk kan vare rundt tre kvarter.
Det kan gå fra behov for massiv til ingen hjelp.
Oppfølginga varer i fire uker og etter tre måneder er det en test på utvikling. Det at den kommer er også motiverende for at egentrening fortsetter etter fireukersperioden.