3. og 4. Oktober var alle i Stangehjelpa samlet på Staur gård til seminar om refleksjons- og nettverksmøter - et satsingsområde fremover.


Ulla Rosengren ledet seminaret første dagen.

-Nettverksmøter er en holdning og ikke en metode, sier Ulla Rosengren som sammen med Lise Detlefsen ledet seminaret første dagen. Lise forteller om sine erfaringer (fra brukerperspektivet) med nettverksmøter og om hvordan det har hjulpet henne og familien på mange nivåer. Som et av de viktigste aspektene trekker hun fram "likemannsprinsipppet". 

-Fagfolk blir plutselig mer mennesker når de er med på nettverksmøter og ikke sitter på hvert sin kontor og yter fragmentert hjelp, forteller Lise.

Det vi ikke får til å løse nå, får vi til å løse i morgen

Når problemene er sammensatte og uoversiktlige er det viktig å gå inn i nettverksmøtet med en lyttende holdning basert på tanken om at man ikke skal komme ut med to streker under svaret etter første møtet. Møtene blir mest fruktbare hvis man tør være i en "vet ikke"-tilstand lenge nok til at alle involverte får en god felles forståelse for hva som oppleves vanskelig. Det tar erfaringsmessig lengre tid enn man skulle tro. Å sørge for et klima med høy trygghet er en forutsetning for at dette skal skje, og det er nettopp dette som utgjør essensen i nettverksmøter; en setting som er trygg og som gjør det mulig å bli sett og hørt som et helt menneske. 

Nettverksmøter muliggjør koordinert hjelp der det trengs. Som form sikrer nettverksmøter en nødvendig oversikt slik at den som mottar hjelp treffes på "hjemmebane" med utgangspunkt i hva den selv mener er viktig.

-Det er en kunst for fagfolk å by på sin fagkunnskap uten å samtidig skape et følelse av "tre noe ned over hodet" på folk, men erfaringsmessig gjør denne møteformen det enklere også for dem å bidra på et mer personlig plan.

Refleksjonskortene "Tenk ut!"


Cristian Torneby, Hanne Grøneng og Steffen Thorbjørnsen

Refleksjonsgrupper med refleksjonkort

-Hanne Grøneng (tilbakeføringskoordinator i kriminalomsorgen ved vestoppland fengsel) leder seminaret 2. dag. Steffen Thorbjørnsen begynner dagen med å fortelle om sin vei inn i tilfriskning. Han forteller hvor viktig det er å kunne delta i refleksjonsgruppe som ledd i å bygge opp motivasjon for videre behandling og inn i et konstruktivt liv etter soning.

En refleksjonsgruppe er en gruppe med 6-8 deltakere hvor alle deltakere er likeverdig. Fagfolk kan også inngå i gruppen, men prinsippet er at alle skal dele og by på seg selv, og det regjerer en "likemannsånd". Gruppen sitter i sirkel uten bord i mellom seg, med stearinlys på gulvet i sirkelen. Tema for møtet bestemmes ved at det trekkes et såkalt refleksjonskort blant 29 kort som har ulikt motiv og som danner utgangspunkt for tema. Det handler om å sette ord på tanker og følelser og om å være ærlig.

-En gruppe kan være alle steder hvor mennesker med psykiske utfordringer og/eller rusproblemerer er samlet. Ikke bare i fengsel, presiserer Hanne.

-For første gang i livet hadde jeg et trygt sted hvor jeg kunne snakke om følelser, fortalte Christian.

Gruppedynamikken, ærligheten og det faktum er at det er umulig å "lure" de andre i gruppen (fordi det oppstår en indre justis som er stabilisert av åpenheten) gjør at den terapeutiske effekten er uten sidestykke, ifølge Steffen.

* * *

Stangehjelpa takker for to meget inspirerende dager på Staur gård.