Når du starter som bonde er det mange valg som skal tas og mange registreringer som må ordnes i oppstartsfasen. Det skal på plass både organisasjonsnummer, produsentnummer, kontonummer, momsregistrering osv. Det er altså mye du skal ha i orden, og vi på landbrukskontoret ønsker å hjelpe deg. 

Overtakelse av eiendom

Denne informasjonen finner du i menyen til venstre under Eiendom og areal

Registrering av foretak

For å kunne søke om og motta produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, må du være et foretak og ha et organisasjonsnummer. I landbruksregisteret er et foretak en juridisk enhet som utfører næringsvirksomhet innen jordbruk eller skogbruk. En slik juridisk enhet kan være et enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS/DA) eller aksjeselskap (AS). 

Foretak som eies av en fysisk person som har ubegrenset personlig ansvar (driver for egen regning og risiko). Innehaver kan ikke være ansatt, men kan ha ansatte. 

  • må registreres i Enhetsregisteret for å få et organisasjonsnummer
  • må registreres i Foretaksregisteret hvis du driver med kjøp og salg av varer eller har mer enn fem ansatte

Det finnes to forskjellige former for ansvarlig selskap:

  • Ansvarlig selskap (ANS) hvor deltakerne har ubegrenset, personlig ansvar for selskapets forpliktelser.
  • Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA) hvor deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser.
     
  • Må registreres både i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

  • Må registreres både i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Organisasjonsnummer består av 9 siffer. Nummeret identifiserer juridiske personer mm. og er nøkkelen til opplysningene som er lagret om dem i Brønnøysundregistrene. Alle som er registrert i Enhetsregisteret skal sørge for at organisasjonsnummeret er med på forretningsdokumenter.

Du må ha et organisasjonsnummer for følgende:

  1. få deg et produsentnummer
  2. kunne søke produksjonstilskudd i jordbruket

Foretak som driver næringsaktivitet og/eller har ansatte, skal ha minst én underenhet. Underenheten har et eget organisasjonsnummer som er knyttet til selve hovedenheten (selskapet), og underenheten identifiserer selve aktiviteten i selskapet. Dette er svært viktig for at vi skal kunne registrere foretaket i Landbruksregisteret og tildele et produsentnummer. Når du sender inn samordnet registermelding for opprettelse av organisasjonsnummer, vil Enhetsregisteret automatisk opprette en underenhet (dette kan ta noe tid pga. lang behandlingstid). Det er viktig å være ute i god tid!

Næringskoden skal vise foretakets hovedaktivitet, og den skal primært dekke statistisk behov for Statistisk sentralbyrå (SSB). Enhetsregisteret registrerer næringskode ved nyregistrering av et foretak, og endrer næringskoden hvis et foretak melder ny aktivitet eller bransje.

 

Elektronisk skjema leveres her

Produsentnummer

Alle som skal levere landbruksprodukter må ha et produsentnummer registrert i produsentregisteret. Produsentnummeret representerer en kobling mellom landbrukseiendom og foretak, og nummeret er knyttet til gårdsnummer, bruksnummer og organisasjonsnummer (fødselsnummer for hobbyforetak). Det er landbrukskontoret i den kommunen hvor du har ditt driftssenter som oppretter produsentnummeret.

Produsentnummeret har 10 siffer og består av:
  • kommunenummer (4 siffer)
  • gard-idnummer (4 siffer)
  • produsentløpenummer (2 siffer)

Produsentregisteret er landbrukets register over alle primærprodusenter og landbrukseiendommer i Norge. Produsentregisteret er samordnet med Landbruksregisteret.

Landrbruksregisteret er Landbruksdirektoratets register over landbrukseiendommer, personer, foretak og eventuell sammenheng mellom disse. I dette registeret skjer følgende:
  • sammenkobling av grunneiendommer til landbrukseiendom
  • bestemmelse av driftssenter og koordinatfesting av dette
  • knytning av foretak til landbrukseiendom (driftssenter) og generering av produsentnummer
  • arealtall
 

Gjødslingsplan

Denne informasjonen finner du i menyen til venstre under Jordbruk og husdyr

Plantevernjournal

Journalføring er viktig for å kunne dokumentere hva du har sprøytet med og hvilke tiltak du har gjennomført. Journalene kan føres på pc/nettbrett, i noteringsbok eller tilsvarende. En plantevernjournal skal inneholde følgende:

  • Sprøytejournal
  • Journal for beskyttelse av vannmiljø
  • Journal for integrert plantevern

Opplysninger i en sprøytejournal skal oppbevares i minst tre år. Det er den som sprøyter som skal føre journalen , men du som gardbruker må ha tilgang til den. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om følgende (disse skal oppbevares i minst tre år):
  • Navn på plantevernmiddelet
  • Tidspunkt for behandlingen
  • Dose
  • Område som er behandlet
  • Hvilken vekst som er behandlet

I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten. Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass og lignende.

I denne journalen skal du skrive hvorfor du har valgt et preparat fremfor andre preparater med samme bruksområde, hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder, hva som er gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført (vekstskifte, sortsvalg, jordarbeiding og lignende).

 

Gårdskart

Her kan du se på eiendommens arealer og mange temakart. Du kan blant annet se hva som er kartlagt av dyrkbar mark og hvilke kulturminner som er registrert på din eiendom. Det er viktig at du gjør deg kjent på din egen eiendom i kartet. Hvis du oppdager feil, tar du kontakt med landbrukskontoret og vi kan rette feilen.

Gårdskart

Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er bondens eget verktøy for internkontroll og kvalitetssikring. Gjennom KSL kan bonden enkelt sjekke at drifta er i tråd med norske lover, forskrifter og krav fra næringa. I KSL er alle lover, forskrifter og krav fra næringa samlet. Følges KSL kan råvarene sendes videre med trygghet fra bonde, via varemottaker, industri, dagligvare og helt frem til forbrukeren. Har du spørsmål om KSL, kan du ta kontakt med Stiftelsen Norsk Mat på telefon 24 14 83 00 eller e-post: ksl@norskmat.no.

Du må årlig gjennomføre en egenrevisjon og du kan få besøk av en ekstern KSL-revisor. Egenrevisjon gjøres gjennom et nettbasert skjema på hjemmesiden til KSL.

Kvalitetssystem i landbruket

Skogbruk

Denne informasjonen finner du i menyen til venstre under Skogbruk