Typiske eksempler på slike opplysninger er hekkelokaliteter for hønsehauk, musvåk eller andre rovfugler. I databasen ligger stedfestet informasjon om artenes hekkeområde, yngleområde eller voksested. Disse dataene er skjermet for allmenhetens innsyn for å unngå at artene blir forstyrret eller skadet/ødelagt. Skogbruket er gitt innsyn i databasen for å ta hensyn ved skogsdrifter og andre tiltak i skogen. Formålet med databasen er å sikre at hensynet til artene blir ivaretatt, og det er etablert systemer for å rapportere inn funn, slik at databasen er oppdatert og presis. 

Dette systemet baserer seg på tillit og gjensidig informasjonsutveksling, og at de ulike interessegruppene samhandler.

Arter i spredning og positiv utvikling

I det daglige er det fort gjort å glemme den store dynamikken som er i naturen rundt oss. Fordi mange endringer skjer gradvis og over år, er de ikke så lett å legge merke til. Oftest er det de negative endringene som gis mest oppmerksomhet, fordi folk legger merke til at arter som har vært i et område, forsvinner eller reduseres i antall. Men samtidig er det også ganske mange arter som faktisk er inne i en positiv utvikling. 
    
Et eksempel er de ulike rovfuglene som i løpet av de siste 30 år har etablert seg som fast hekkende i kommunen. Her finner vi både fiskeørn, kongeørn og lappugle. 

Trane har tidligere bare hekket noen få, avsidesliggende plasser i Stange, men de senere årene har den etablert seg med hekkeplasser i nye områder i kommunen, og ofte nærmere kulturlandskapet enn vi tidligere har vært vant til å se den.