I store deler av kommunen er det mangelfull kartlegging både når det gjelder arter og naturtyper. Det er ikke realistisk å oppnå en fullgod kartlegging av naturmangfoldet i kommunen, og i den daglige forvaltningen er det derfor nødvendig at det i hver sak gjøres målrettete oppslag mot tilgjengelige databaser og rapporter. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for miljø har vi gjort vurderinger av om det er aktuelt å få gjennomført bedre kartlegging av naturmangfoldet i konkrete områder i kommunen, men vi har ikke i denne gjennomgangen funnet konkrete områder som bør kartlegges.

Eventuelt behov for bedre kartlegging er en problemstilling som kommunen vil måtte vurdere kontinuerlig i hver enkelt sak. 
Statsforvalteren har de siste årene fått gjennomført naturtypekartlegging i flere områder i Stange, og vi håper på et fortsatt konstruktivt samarbeid med Statsforvalteren om kartlegging av nye områder. I større plansaker der det har blitt stilt krav om konsekvensutredning har det vist seg at nyere og oppdaterte kartlegginger har tilført ny kunnskap, og dette er en påminner om at oppdaterte kartlegginger kan ha stor verdi. 

  • 6. Rent vann og gode sanitærforhold
    «Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle».
  • 15. Livet på land
    «Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold».
  • Kommuneplanens arealdel punkt 7.1.2: 
    a) Overvann skal tas hånd om lokalt, dvs. gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveger, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes.
  • Kommuneplanens arealdel punkt 12.2
    En kantsone (vegetasjonssone) til hver side for vassdrag skal opprettholdes for å ivareta økologiske funksjoner.
  • Kommuneplanens samfunnsdel, tema Bolyst og attraktivitet, delmål 1: Variert botilbud:
    “Viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap, dyrka mark og inngrep i kulturminner og kulturmiljø hensyntas.”
  • Kommuneplanens samfunnsdel, tema Bolyst og attraktivitet, delmål 3: Stedsutvikling: med fokus på fysisk opprustning:”Sikre sammenhengende grøntarealer og avsette arealer til parkanlegg.”
  • Kommuneplanens samfunnsdel, tema samfunnssikkerhet og klimatilpasning, delmål 4 Miljø:
    “Det gjennomføres ROS-analyse i alle arealplaner, der også hensynet til biologisk mangfold ivaretas.”

  • Stange har noe av landets mest fruktbare jord, og et stort mangfold av arter og naturtyper.
  • Av artene som finnes i Stange er til sammen 285 arter inne på norsk rødliste over truede arter.
  • Stange er en stor skogbrukskommune, med 484 kvadratkilometer skog. Romedal almenning og Stange almenning er de største skogeierne, med hhv. 243 og 125 kvadratkilometer.
  • Ca. 1,6 % av arealet i Stange er vernet som naturreservat.
  • Kommuneplanens arealdel, punkt 9.9; «Matjord skal tas vare på og sikres bruk til fortsatt matproduksjon. Hvordan flytting og bevaring av matjord skal skje, må avklares gjennom en matjordplan før tiltak kan igangsettes. Massehåndteringen forutsettes avklart ut fra en jordbruksfaglig begrunnet vurdering.»
  • Drøyt 6,5 % av dyrkajorda i Stange drives økologisk

  • Arealbruksendringer og opphør av skjøtsel.
  • Nedbygging av grønne områder.
  • Oppstykking av områder med natur i pressområdene.
  • Gjengroing og manglende skjøtsel av leveområder for truede arter i kulturlandskapet.
  • Igjenfylling av fiskeløse dammer i kulturlandskapet.
  • Stange er berørt av store samferdselsprosjekter på både vei og bane. Denne utbyggingen har ført til, og vil også framover føre til, tap av matjord.
  • Gjengroing av kulturmark fører til tap av artsmangfold.

  • At hensynet til verdifull natur vektlegges i all kommunal planlegging.
  • Følge opp Naturavtalens føringer om vern av flere arealer.
  • Følge opp Naturavtalens føringer om restauring av naturområder med dårlig tilstand.
  • Ta vare på nærnatur og turmuligheter der folk bor.
  • Fremme beitebruken i Stange både i utmark og på inngjerdede beiter.
  • At flere områder med verdifulle naturforekomster i kulturlandskapet blir skjøttet.
  • Gi innbyggerne tilgang til et mest mulig oppdatert viltkart.
  • Sikre at miljøhensyn ivaretas i utbyggingsprosjekter.
  • Stoppe tap av matjord/dyrket og dyrkbar jord.
  • Redusere avrenning av næringsstoffer og jordpartikler til vassdrag.
  • Bidra til å fremme mer miljøvennlige driftsformer i jordbruket.

  • Holde god oversikt over status for truede arter og naturtyper i Stange.
  • Undersøke tilgjengelige kartbaser og ta hensyn til verdifull natur i all kommunal arealplanlegging.
  • Bidra aktivt som en tilrettelegger og positiv pådriver i saker som gjelder vern av nye områder, eller restaurering av områder der naturverdiene er redusert.
  • Gi god informasjon til grunneiere om muligheter til å søke faglig bistand og økonomisk støtte til skjøtsel av verdifulle naturforekomster i kulturlandskapet.
  • Ved utbygging skal kommunen vurdere alternative arealer og fortetting av eksisterende bolig- og næringsarealer.
  • Kartfeste i kommuneplanens arealdel hensynssoner rundt viltoverganger/viltpassasjer over/under veg og bane. Disse hensynssonene må også sikre gode forbindelseslinjer videre ut i landskapet.
  • Gi god informasjon til grunneiere på områder der det er registrert særlig invasive fremmede arter (der vi anser bekjempelse som praktisk gjennomførbart).
  • Kartlegge nye lokaliteter av kornkråke og hettemåke, og sørge for god informasjon til naboene der om at arten er sårbar og krever at vi tar hensyn. 
  • Ta vare på dammer i kulturlandskapet som særlig biologisk rike hot-spots.
  • Kartlegge forekomsten av spissnutefrosk i kommunen.
  • Kartlegge bestanden av bever i kommunen.
  • Oppdatere viltkartet i samråd med berørte parter og interessenter.
  • Bruke verktøyet Blågrønn faktor (BGF) i de utbyggingsprosjektene der det er relevant.
  • Gjennom rådgiving og tilsyn bidra til at ny forskrift om miljøkrav i landbruket blir etterlevd.
  • Gi god veiledning om tiltak og tilskuddsordninger for å fremme beitebruk.
  • Gi god veiledning om tiltak og tilskuddsordninger for å fremme skjøtsel av utvalgte naturtyper. 
  • Gi god veiledning om tiltak og tilskuddsordninger for å redusere bruken av plantevernmidler.
  • Følge opp registreringene av sensitive arter.
  • Gjøre utsjekk mot databasen for sensitive arter og andre relevante kartbaser ved planlegging av skogsbilveger og andre tiltak.
  • Drive informasjonsvirksomhet om hensynsfull og forsvarlig adferd når man ferdes ute i naturen.

  • Tallfeste antall lokaliteter med verdifull natur i kulturlandskapet som skjøttes.
  • Antall hekkekolonier av hettemåke eller kornkråke som blir forstyrret eller ødelagt i hekkesesongen.
  • Ha oversikt over hvor i kommunen det er registrert forekomst av fremmede arter.
  • Tap av vilt på vei og bane.
  • Antall utbyggingssaker der verktøyet Blågrønn Faktor (BGF) benyttes.
  • Måle antall daa nedbygget dyrket mark og utmarksarealer.
  • Tilstand på utvalgte naturtyper i kulturlandskapet.
  • Utvikling av tilstand, antall og areal av nøkkelbiotoper i skog gir informasjon om den generelle miljøtilstanden.
  • Hekkesuksess for rovfugl som er sårbare for forstyrrelser ved reirplassen.