Et utvalg arter

Statsforvalteren i Innlandet fikk i 2022 utarbeidet en analyse av naturtyper og arter som kommuner i tidligere Hedmark fylke har et særlig forvaltningsansvar for. Kriteriene for utvelgelsen er at 15-20 % eller mer av forekomstene skal være dokumentert eller svært sannsynlig befinne seg i Hedmark. (For norske ansvarsarter har kravet blitt senket til 10 %.)

Til sammen ga gjennomgangen som resultat at Hedmark har et særlig forvaltningsansvar for 17 naturtyper, og et særlig viktig forvaltningsansvar for totalt 144 arter. Når det gjelder naturtypene er kartleggingen svært mangelfull, men det er viktig at forvaltningen kjenner til hvilke naturtyper man bør være særlig oppmerksom på, slik at det gjøres gode kartlegginger i forkant dersom det kommer planer om inngrep i områder der disse naturtypene kan opptre.  For Stanges del er det i rapporten ført opp følgende naturtyper og arter:
 

Stange kommune har i forbindelse med miljøplanen hatt en egen gjennomgang av sårbare arter som krever litt ekstra oppmerksomhet fra forvaltningen for å sikre levedyktige bestander. Vi omtaler noen av de viktigste for Stange kommune:

Hønsehauk

Bestanden av Hønsehauk har vist en nedadgående trend i siste tiårene. I norsk rødliste er den ført opp som sårbar (VU). Hønsehauken påvirkes sterkt av skogbruket, og skogbruket har nedfelt i sine standarder krav til å ta særlige hensyn rundt hekkeplasser. I Stange og kommunene rundt har vi et godt samarbeid med både allmenningene og private skogeiere, og det hører til unntaket at reirlokaliteter blir forstyrret. 

 

Lokalt er inntrykket at bestanden av hønsehauk er ganske stabil. Det vurderes at det pr nå ikke at er behov for ytterligere oppfølging, ut over å fortsette dialogen med grunneiere og andre interessenter. 

Kjempesoleie

Kjempesoleie er en flerårig plante som har sin nordgrense i Stange. Arten er knyttet til næringsrike sjøer og bekker i Sørøst-Norge, og vokser på grunt vann eller i fuktig terreng som periodevis oversvømmes. Arten har de senere årene vært i sterk tilbakegang, og står som sterkt truet (EN) på norsk rødliste. Forekomstene i Stange er blant de største i landet, og er særlig knyttet til Hvitbergtjernet, Søndre Starelv og Linderudsjøen. Noen av vokseområdene for arten ble negativt påvirket av utbyggingen av ny E6. 

 

Daværende miljøvernminister Erik Solheim sendte i 2010 ut postkort til alle landets ordførere, der hver ordfører fikk bilde av en postkort-art som var særlig viktig å ivareta i den kommunen. Stanges ordfører fikk bilde av kjempesoleie på sitt postkort. 

Vipa

Vipa har en sterk plass som karakterart i kulturlandskapet, og mange er de i Stange som gleder seg når den returnerer til hekkeplassene i april. Som med flere andre fugler som legger reiret på bakken har vipa en dårlig bestandsutvikling. Vipa er en typisk kulturlandskapsfugl som har tilpasset seg mennesket ved å oppholde seg i, og plassere reiret i åker og eng.  Det gjør at reir og unger er svært utsatt under våronna. 

 

Framtidsutsiktene for vipa er ikke så lyse, og arten har vært i kraftig tilbakegang de siste årene. Arten står nå på rødlista over truete fuglearter i Norge som kritisk truet (CR). 

Spissnutefrosk

Spissnutefrosk. En blå frosk i Stange? Javisst, det er bare at det er veldig få som har observert den. Det er hannene som blir blå i yngleperioden om våren, resten av året er begge kjønn grønnbrune, og vanskelige å skille fra vanlig buttsnutet frosk. 

På norsk rødliste er arten ført opp som sårbar (VU). I Stange er spissnutefrosk registrert i til sammen 21 dammer, av til sammen 87 forekomster for hele Innlandet. Siden arten er vanskelig å artsbestemme er det trolig at den finnes i flere dammer enn det som er kjent, men undersøkelser i Oslo-Viken viser at arten er i tilbakegang mange steder. Forekomstene i Stange utgjør en vesentlig andel av bestanden i Innlandet, og Stange har derfor et regionalt ansvar for å ta hensyn til arten.       

Storsalamander

Storsalamander står på norsk rødliste som nær truet (NT). På Østlandet er den knyttet til dammer i skogsområder og kulturlandskap. Den tåler dårlig predasjon fra fisk, og fisketomme dammer er viktige for artens overlevelse. Som med de andre amfibieartene trenger også storsalamander egnede områder for skjul og næringssøk rundt dammen. Den overvintrer under bakken på tørt land, i museganger, i steinurer og lignende. Stange har en stor andel av forekomstene i Innlandet, med 22 dammer der arten er påvist, av omkring 110 forekomster for Innlandet som helhet.  
 
Det er særlig i området mellom Stange sentrum og Tangen at arten er funnet. Våtmarksgruppa i Birdlife Hedmark har gjennom flere år samarbeidet med interesserte grunneiere for å få gravd flere nye dammer i Stange, med sikte på å styrke situasjonen for storsalamander og andre amfibier. 

 

 

Edelkreps

Edelkreps er regnet som sterkt truet (EN). Edelkreps er den eneste opprinnelige ferskvannskrepsen i Skandinavia. Denne arten er forbundet med sterke tradisjoner og har høy økonomisk verdi. I Sentral-Europa har antall populasjoner gått dramatisk tilbake, og i Sverige er bestanden redusert med om lag 97 %.

 

I Norge er edelkreps mest vanlig på Østlandet, med mindre forekomster på Vestlandet og i Midt-Norge. Også i Norge har arten gått kraftig tilbake som følge av forurensning, gjengroing av sjøer, og ikke minst introdusert sykdom fra fremmedarten signalkreps, som er bærer av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og forårsaker krepsepest. I Stange og Mjøs-området er det så langt ikke påvist krepsepest. 

Hettemåke

Hettemåke står på norsk rødliste som kritisk truet (CR). Arten hekker i Norge i store deler av landet, og er særlig knyttet til myr- og våtmarksområder ved ferskvann. Arten er relativt ny i Norge, og ble første gang påvist hekkende i Norge på 1860-tallet. Bestanden er nå i tilbakegang. Påvirkningsfaktorene er særlig predasjon fra mink og andre rovdyr, samt forstyrrelse av mennesker i hekketiden. Igjenfylling av dammer og drenering av våtmark som medfører bortfall av hekkeområder er også et tema. 

Hettemåka er en koloniruger, og i hekketiden kan den lage ganske mye lyd hvis mennesker beveger seg i nærheten av hekkeområdet. I Stange har vi hatt noen tilfeller der folk ønsker å få tillatelse til å fjerne kolonien. I slike situasjoner har kommunen en viktig oppgave i å snakke med folk om artens behov for å få være i fred på hekkeplassen, og prøve å finne løsninger som kan avhjelpe situasjonen. 

Kornkråke

Den norske bestanden av Kornkråke er anslått å utgjøre kun ca 600-800 individer, og arten er ført opp som sårbar (VU) på den norske rødlista. I Stange er det omkring 40 – 60 hekkende par fordelt på 3-5 større og mindre kolonier. Stange huser en stor andel av den samlede norske bestanden, og må derfor sies å ha et nasjonalt ansvar for å ta vare på arten. 
Kornkråka er sterkt knyttet til kulturlandskapet, og hekker i kolonier, som de ofte velger å legge ganske tett opp til hus. Dette kan medføre en del støy i hekkeperioden for folk som bor tett på en koloni. Det oppstår jevnlig saker der folk ønsker å få fjernet kolonier i boligområder, eller der koloniene ligger i områder som er foreslått til utbygging. 
Et grunnleggende prinsipp er at hekketidsfredningen skal respekteres.