Inviterer til folkemøte om skole- og barnehagestruktur

• Velkommen 
• Gjennomgang og visning av hjemmeside og innhold 
• Gjennomgang av kommunestyrets vedtak og forklaring av tidslinjen 
• Bekreftelse av at innbyggere inviteres til å gi innspill undervegs i utredningsarbeidet og gjennom en høring når det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget foreligger 
• Presentasjon av spørsmål som man ønsker innspill på i utredningsarbeidet 

Spørsmål 1: 

Dersom det blir endringer i skole- og barnehagestrukturen i Stange sør, med en mulig sammenslåing, hvilke konsekvenser ser dere som innbyggere at dette vil få for lokalsamfunnene Espa og Tangen?

En innbygger innledet med følgende forventninger til arbeidsgruppen:
•    Det er viktig at arbeidsgruppen jobber grundig, spesielt med hensyn til de økonomiske aspektene.
•    Presentasjon av korrekte tall er avgjørende, da dette vil danne grunnlaget for den politiske beslutningen som skal tas.
•    Hva vil kostnadene være for å opprettholde bygninger som eventuelt ikke lenger skal brukes?

Innspill til spørsmålet
Mange ønsker at situasjonen skal forbli som den er, med fortsatt fokus på grender og tettsteder. Barnehagen på Espa må opprettholdes, uavhengig av eventuelle endringer. For at Espa skal kunne bestå som lokalsamfunn, må vannforsyningen løses.

Flytting av elever fra Espa til Tangen vil innebære overgang til en skole som har hatt hyppige skifter av rektor.

Det er viktig at både barn og voksne opplever trygghet, noe som hyppige vurderinger av skolestrukturen ikke bidrar til. Dette kan påvirke helsen negativt. Har kommunen beregnet de økte kostnadene som kan følge av psykiske og fysiske belastninger hos innbyggerne på grunn av usikkerheten?

Flytting av skolen fra Espa vil kunne redusere verdien av hus og eiendommer i området. Kommunen bør fokusere på inntjening fremfor kun innsparing. Salg av tomter og boliger vil kunne øke skatteinntektene.

Det pedagogiske arbeidet og kvaliteten ved Espa skole og barnehage er på et høyt nivå. Det er et ønske om å opprettholde skolen og barnehagen som i dag, med ambisjoner om å gjøre tilbudet enda bedre.
Det er et savn etter mer fokus på barnas beste i debatten. På Espa får barna rom til å bli sett og uttrykke seg som enkeltpersoner, med en god dialog mellom skole og hjem. Ved en flytting til Tangen vil barna fra Espa komme inn i et nytt skolesystem, hvor de møter etablerte vennegjenger. Dette skaper bekymring for at barna kan miste læringsmotivasjonen. Trygghet er en forutsetning for læring.

Manglende tillit til prosessen
Det er en opplevelse av at konsekvensene av sammenslåing ikke blir diskutert tilstrekkelig, og at andre viktige temaer bør prioriteres først. Det bes om at kommunalsjefen redegjør for resultater og læringsmiljøet ved både Tangen og Espa.

Flere uttrykker mistillit til arbeidsgruppen, som de opplever består av personer som tidligere har arbeidet med liknende utredninger og har en agenda om sammenslåing. Mange føler at kommunen stiller bygdene opp mot hverandre.

Det er en opplevelse av at kommunen bruker tallene på en måte som gagner deres sak, og at skolesammenslåing alene ikke vil gi tilstrekkelige besparelser. Hva er plan B? Flere mener kommunen gjør en dårlig jobb med dette arbeidet.

Satsing på Stange sør
Skolestrukturen er avgjørende for hvor folk ønsker å bosette seg. Det skaper uro at dette temaet stadig er til diskusjon. Det er et savn etter langsiktig tenkning, spesielt med tanke på å tiltrekke seg nye innbyggere til Stange sør. Dette inkluderer behovet for skoler og barnehageplasser.

Skolen er en nøkkel for utviklingen av et lokalsamfunn, og vi ønsker at flere skal flytte hit og bidra til videre utvikling av nærmiljøet.

Det må tas hensyn til kostnader knyttet til utbygging og skoleskyss dersom sammenslåing eller andre endringer vurderes.

Respons fra kommunalsjefen
I den pågående utredningen blir fire perspektiver lagt til grunn: samfunnsmessige, organisatoriske, pedagogiske og økonomiske perspektiver. Disse perspektivene ble også behandlet i tidligere utredninger. Når vi legger frem rapporten, vil alle disse perspektivene ses i sammenheng og vurderes opp mot hverandre.

Når det gjelder påstander om at saken er forutbestemt, henviste kommunalsjefen til følgende punkter:

• Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å belyse saken fra ulike sider.
• Den endelige drøftingen og beslutningen tas av kommunestyret. Vår jobb er å sørge for at saken blir forsvarlig utredet, at prosessen er gjennomført på en riktig måte, og at innbyggerne har fått tilstrekkelig mulighet til medvirkning.

På spørsmål om resultater fra Espa og Tangen henviste kommunalsjefen til tilstandsrapporten for grunnskolen 2023, som skal behandles politisk i driftsutvalget i kommende uke. Tallene fra Espa er unntatt offentlighet.

På påstander om at kommunalsjefen ikke har innsikt i det som skjer på skolene fordi han sitter på kontoret, svarte han at han ofte besøker skolene og har god kjennskap til arbeidet og resultatene der.

Replikk fra salen

• Bekymring for elevenes læring og trivsel ble uttrykt. Det ble fremhevet som problematisk at kommunen ikke har kartlegginger som kan gi innsikt i elevenes læring og trivsel – hvorfor kan ikke dette offentliggjøres?

Videre innspill fra salen:
Det er mange ulike oppfatninger om de forskjellige skolene. Skolen fungerer som et samlingspunkt for alle aldersgrupper. Hvis aktiviteten på Espa reduseres, vil det påvirke både den psykiske og fysiske helsen til folk. Det kan også gjøre det vanskeligere å få folk til å bosette seg i området. Det er flere ledige tomter, men de er overpriset. 

Espa vil bli mer attraktiv i fremtiden. Er det riktig å legge ned skolen nå? Vi må få etablert næringsvirksomhet og være tålmodige. Det er allerede flere som flytter til Stange enn til andre steder i regionen. Det er viktig å vurdere hva som må investeres for fremtiden. Det er små besparelser i å legge ned skoler og barnehager. Å opprettholde en grend uten skole er krevende, men mye kommer "gratis" ved å beholde skolen. Det har vært stor vekst på Espa de siste årene. Hvordan vil situasjonen være om 10, 15 eller 20 år? Mange sier de vil flytte fra Stange hvis skolen legges ned. Hvis skolebygget blir stående tomt, vil det ha store konsekvenser for bygda, både psykisk og fysisk for innbyggerne. Det blir vanskeligere å få folk til å etablere seg på Espa hvis skole og barnehage forsvinner.

Det er en økende befolkningsvekst i Stange kommune, og Stange sør blir stadig mer attraktivt. Å legge ned skole og barnehage før man vet hvordan utviklingen vil bli, er feil. Vi må være tålmodige. Nedleggelse av skole og barnehage gir små besparelser og er ingen løsning for kommuneøkonomien. Det er mange unge familier med små barn på Espa. Hvis skolen legges ned, kan konsekvensen bli utflytting og en aldrende befolkning.

Refleksjoner rundt tidligere nedleggelse av Mostue skole på 90-tallet: Innsparingen var minimal, og en barnefamilie flyttet ut, noe som førte til skattetap for kommunen. Det er krevende å opprettholde en grend uten skole – det krever stor utholdenhet og engasjement. Konsekvensene for bygda blir store hvis skolen legges ned. Hva vil situasjonen være om 10 år? Det er viktig å gjøre det attraktivt å flytte til Stange. Flere innbyggere har sagt at de vil flytte hvis skolen blir nedlagt. Andre kommuner, som Jessheim, har hatt en stor utvikling, og dette bør tas i betraktning når vi planlegger fremtiden for Stange.

Spørsmål 2:

Hva setter dere mest pris på i deres nærmiljø?

Espa: Samholdet blant innbyggerne på Espa – fokus på å møtes og inkludere. Skolen er et viktig samlingspunkt, og samfunnshuset brukes flittig. Dette skaper en inkluderende atmosfære som er unik. 

Tangen: Det varme og engasjerte lokalmiljøet på Tangen, med et godt fellesskap som preger bygda. Gode pendlermuligheter til både Oslo og Hamar, noe som gjør det enkelt å komme seg til jobb. Det er et trygt miljø å vokse opp i, med mange aktiviteter og engasjement fra innbyggerne. Det er også muligheter for fritidsaktiviteter og kultur, som inspirerer til deltakelse. Både den landlige beliggenheten og nærheten til naturen gjør området attraktivt.

Spørsmål 3:

Hvordan kan kommunen og innbyggerne samarbeide for å styrke og videreutvikle nærmiljøet?

Det er uheldig at bygdene stadig settes opp mot hverandre i disse debattene. Vi samarbeider allerede godt om aktiviteter som korps, fotball og skyting. Kommunen bør slutte å spare penger på nedleggelser. Stange sør har to flotte bygder som kan samarbeide godt.

Vannforsyningen har tidligere blitt påpekt som et problem som må løses. Vannverket er fortsatt ikke ferdigstilt – det bør gjøres noe med dette. Tidligere utredninger om natur og miljø bør tas i betraktning. Vi har fremhevet de samme utfordringene før.

Boligutvikling og tilflytting må prioriteres. Kommunen bør i større grad bistå begge bygdene med dette, for å tiltrekke flere innbyggere og øke elevtallet i skolene. Kommunen må legge til rette for boligutvikling og salg av tomter. Vi må også se på hvordan vi kan styrke og videreutvikle bygdene fremover, da de har ulike styrker.

Det er allerede godt samarbeid på tvers av bygdene, spesielt knyttet til fritidsaktiviteter. Innbyggerne kan bli flinkere til å støtte opp om hverandres arrangementer og aktiviteter.

Spørsmål til kommunalsjefen

1. Elevnedgang på Tangen – finnes det forskning som belyser hvor stor en skole bør være? 
   Det er ikke forskning på hvor skolen bør ligge, men det finnes forskning på størrelsen på skolemiljøer og hvordan det påvirker læring. Elevtallsutviklingen vil bli oppdatert i den kommende utredningen. 
   Kommunalsjefen henviste til en politisk sak om lederstrukturen ved Espa skole og til konsekvensutredningen fra 2022, som omtaler lederskifter i Stangeskolen.
   Skoler med få ansatte opplever utfordringer med å opprettholde undervisningen ved sykdom, spesielt når det er få igjen til å ivareta elevenes læring sammen med rektor og SFO. Både Espa og Tangen har flere lærere enn normen tilsier, i henhold til politiske vedtak. Ansatte ved begge skolene gjør en fremragende jobb og sikrer progresjon for elevene, som fortsetter når de går videre til ungdomstrinnet.
   Rekruttering til små skoler har vært utfordrende, men ved å endre til felles utlysninger for Stangeskolen har det blitt enklere å få søkere. Det er også tatt grep for å sikre gode ledere. Sett under ett er Stangeskolen en god skole og rangeres blant de 10 beste skolene i landet, men det er stor variasjon mellom skolene.
2. Tilgang på vikarer – kan kommunen tenke nytt når det gjelder dette?
   Kommunen jobber kontinuerlig med dette. Uten det arbeidet hadde det ikke vært mulig å dekke behovet. Vi lyser stadig ut vikarstillinger, men konkurrerer med hele Hamar-regionen om de samme personene.
   De fleste vikarene er studenter, og transporttilgang spiller en rolle i dette. Det er ikke hvem som helst som får være vikar i skolene – vi setter høye krav, og elevene har krav på kvalifiserte lærere, uavhengig av om de går i Stange, Ottestad eller Espa.
3. Stangeskolen er god – skal vi eksperimentere med den?
   Utgangspunktet for at saken tas opp igjen nå er kommunens økonomi, men belyst tidligere legger vi til grunn andre perspektiver i tillegg til økonomi. 
4. Hvordan snakker kommunen om kvaliteten ved Espa og Tangen skoler?
   Det er ikke attraktivt for vikarer og studenter å søke stillinger ved skoler som ikke blir omtalt positivt. Stangeskolen er en god skole og snakkes opp hele tiden. 

Respons fra fungerende Vara ordfører, Erik Kristiansen 
Vann- og kloakkhåndtering har vært godt ivaretatt gjennom årene, og viser til vedtaket i kommunestyret. Eventuelle endringer i saken må tas opp på nytt.

Varaordføreren understreker at det er kommunestyret som har gitt kommunalsjefen i oppdrag å gjennomføre arbeidet. Kommunalsjefen skal derfor ikke bebreides for jobben han utfører. Antydninger om at arbeidsgruppa og prosessen er rigget, er uforståelige. Slik fungerer ikke prosessene.
 

• Kommunalsjef oppvekst, Denis Aggrey  ønsket velkommen
• Innledning v/fungerende ordfører Truls Gihlemoen 
• Kommunalsjef:
  • Gjennomgang og visning av hjemmeside og innhold  
  • Gjennomgang av kommunestyrets vedtak og forklaring av tidslinjen  
  • Bekreftelse av at innbyggere inviteres til å gi innspill undervegs i utredningsarbeidet og gjennom en høring når det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget foreligger  
  • Presentasjon av spørsmål som man ønsker innspill på i utredningsarbeidet  

Spørsmål 1: 

Spørsmål 1: Dersom det blir endring i skole- og barnehagestruktur i Stange med sammenslåinger, hvilke konsekvenser ser dere som innbyggere at dette vil få for lokalsamfunnet i Vallset?  

• Jeg hadde ikke flyttet til Vallset hvis det ikke hadde vært skole her. Jeg har erfaring fra store barnehager i Oslo, og det er ikke samme oppfølging som vi opplever her i Vallset. Bygda er flott med turmuligheter og natur, men nærheten til skolen er avgjørende. Det vil ikke komme flere innflyttere hvis skolen legges ned. Det viktige perspektivet er ikke hva som skjer dagen etter at barnehagen og skolen legges ned, men hva som skjer 5 eller 10 år frem i tid. Da vil vi miste nye innbyggere, ildsjeler og folk som jobber for bygda.
• Innflyttere bidrar til befolkningsveksten i bygda. Vi ville ikke ha kjøpt hus her hvis det ikke var skole og barnehage. Alt skjer rundt barna – fritidsaktiviteter, kulturarrangementer som julegrantenning osv. Dette er sentrert rundt skolen og barnehagen. Vi opplever et godt skolemiljø med høy grad av trivsel.
• Det finnes to hovedargumenter: økonomi og opprettholdelse av kvaliteten. Strukturendringer foreslås for å bevare kvaliteten i skolen, men FAU mener det ikke er nødvendig å innlemme Vallset i dette. Dokumentasjonen viser at elever på Vallset koster mindre enn ved de fleste andre skoler i Stange. Vi har et enestående samarbeid mellom barnehagen og skolen, og skolebygget har ikke behov for vesentlig vedlikehold. Vi ser gode læringsresultater og høy trivsel. Lærerne støtter elevene tett, og skolen har både lekbasert og fysisk aktiv læring. Vallset har dessuten uteskole, og lærerne har kurset lærere fra andre skoler i kommunen. Det er aktiviteter på tvers av trinn som fremmer inkludering, og vi har stabil ledelse og personale. Kvaliteten er bygd opp gjennom pedagogisk arbeid og tett samarbeid mellom skole og hjem. Strukturendringer vil svekke denne kvaliteten, og dette handler om elevenes beste, ikke bare økonomi.
• FAU i Vallset barnehage mener at barna vil miste den gode overgangen og samarbeidet mellom barnehagen og skolen, noe som vil påvirke trivsel, trygghet og relasjoner negativt. Vallset lykkes med å sikre en trygg overgang mellom barnehage og skole, slik forskerne sier er avgjørende. Godt etablerte rutiner gir mestring og forebygger frafall i skolen senere. Skole og barnehage deler felles turområder, og samarbeidet er eksemplarisk. Både opplæringsloven og rammeplanen for barnehagen stiller tydelige krav til overgangen mellom barnehage og skole. I tilstandsrapporten for 2023 blir Vallset trukket fram som et forbilde for resten av kommunen. Forskerne sier at overgangen fra barnehage til skole er den mest kritiske i et barns liv, og Vallset gir barna en unik trygghet i denne overgangen. Hvis denne tryggheten fjernes, risikerer vi økt frafall i skolen.
• Når det gjelder kvalitet, viser Kommunebarometeret at Stange kommune scorer høyt. Med stor befolkningsvekst, nærhet til E6 og jernbane, ligger alt til rette for videre utvikling. Det er viktig å fokusere på helhetlig utvikling av kommunen, og unngå å bruke skolen som salderingspost for andre ting som ikke fungerer like godt.
• Vallset skole er bygningsmessig i god stand. Det er overraskende at det kommer en ny strukturutredning så raskt, og vi er spente på regnestykket som viser at det vil lønne seg å legge ned Vallset skole. Det er omfattende dokumentasjon som viser gode læringsresultater og trivsel ved skolen, og vi ønsker at skolen skal bestå. Vi har inntrykk av et godt miljø ved Vallset skole.
• Det er lite forskning på rasisme i barnehagen, men Vallset barnehage har et stort fokus på mangfold, slik rammeplanen krever. Inkludering, mangfold og like muligheter er viktige verdier. Det er vanskelig å ivareta dette i en stor barnehage med 150 barn. Barnehagen i Vallset brukes mye også utenom åpningstid. Hvordan skal hvert barn bli sett i en stor barnehage? Vi er trygge på at barna i Vallset blir godt ivaretatt hver dag, og vi ønsker å bevare denne tryggheten for bygda og for barna.
• Idretten i Vallset er sterk. Vi har et fotballag med 15 jenter i alderen 11-12 år, fra både Vallset og Åsbygda. De trives godt sammen og møter opp på trening hver gang. Slike sterke bånd er viktige i små lokalsamfunn, og vi frykter at deltakelsen i idretten vil bli påvirket ved endringer.
• Det har vært kritikk knyttet til informasjon og åpenhet i prosessen rundt skolestrukturen. Det kom som et sjokk før sommeren, og informasjon har vært vanskelig å finne. Skolen, barnehagen og bygda er en symbiose, og en nedleggelse vil påvirke befolkningstallet negativt. Vallset har allerede en godt fungerende skole, som til og med trekkes fram som et eksempel til etterfølgelse i Oslo-skoler.
• Hvis noe fungerer, hvorfor endre det? Det har vært kritikk mot kommunens prosess, og forrige utredning hadde svakheter i utregningene. Det er viktig med åpenhet og sikring av tallene. Det pekes også på usikkerhet rundt kostnadene ved sammenslåing av ungdomsskolene. Vi vil ikke risikere kvaliteten i Vallset.
• Tidligere lærere fremhever viktigheten av små skoler der det er enklere å se den enkelte elev. Trygghet og nærhet er viktig for barna, og det ville være tragisk å legge ned Vallset, som representerer dette. Vallset har også en unik dugnadsånd som gir sterke bånd i bygda.
• Vallset har knekt koden for tilpasset opplæring, som er en av de vanskeligste oppgavene i skolen. Gjennom langsiktig utviklingsarbeid har skolen oppnådd høy kvalitet.
• Vallset skole og barnehage representerer høy kvalitet, som Stange kommune bør være stolte av. Økonomien i kommunen er dårlig, men å endre skolestrukturen er ikke løsningen. Det er mer å hente på andre områder enn å legge ned en velfungerende skole.
• Vallset har hele livsløpet innenfor et lite område – fra barnehage til omsorgssenter. Dette skaper vinn-vinn-situasjoner på tvers av generasjoner, med skolebarn som underholder de eldre på omsorgssenteret. Skolen har gode resultater og et godt arbeidsmiljø, og det er viktig å sette barna i fokus, ikke bare økonomien.
• Ved å legge ned skolen og barnehagen i Vallset kan vi risikere at familier velger å flytte, noe som vil påvirke barnefamilienes hverdag og logistikk. Det vil være enda vanskeligere å få hverdagen til å gå opp i en tid med økte kostnader.

Spørsmål 2

Hva setter dere mest pris på i deres nærmiljø?

• Idrettslaget: Vallset er en fantastisk bygd med en flott skole. Stange kommune har investert mye i idrettslaget, med anlegg for både fotball og skiløyper. Idrettslaget er bekymret for fremtiden dersom skolen og barnehagen legges ned, da disse bruker idrettsanleggene hver dag. Idrettslaget legger til rette for dette, men mye vil forsvinne dersom skolen og barnehagen forsvinner. Hvem skal drifte anleggene da? Selv om Vallset er en dugnadsbygd, er vi avhengige av gymsalen, samt foreldre og barn. Uten skole og barnehage kan vi risikere å miste det lokale idrettslaget, som allerede sliter i dag. Idrettslaget og anleggene eksisterer ikke i tillegg til, men på grunn av skolen og barnehagen.
• Dagligvarebutikken: Jeg forstår at det må gjøres endringer når kommunen er i den situasjonen den er i, men jeg er bekymret for at kommunen ikke ser sammenhengene og konsekvensene. Vi må samarbeide. Er det gunstig for kommunen å gjøre bygdene mindre attraktive å bo i? Usikkerheten rundt skolestrukturen gjør det vanskelig å vite om vi tør å utvikle oss her i bygda. Det er viktig å utvikle bygda slik at både næringsliv og folk ønsker å bli boende. Vi handler på den butikken som ligger nærmest. Det vil bli vanskeligere for nærbutikken dersom vi må hente barn i Romedal. Ting henger sammen – barnehage, skole, nærbutikk og idrettslag. Vi kan ikke ta bort én ting uten at det påvirker de andre.

Spørsmål 3

Hvordan kan kommunen og dere som innbyggere samarbeide for å styrke og videreutvikle nærmiljøet deres?

• Kommuneplanen sier at vi skal ha et positivt syn på bygdene – skolen og barnefamilier er avgjørende. Små samfunn som mister skolen, forfaller raskt. Vallset har mye human kapital, men uten skolen vil bygda dø ut. Vi kan ikke ha et bærekraftig samfunn uten skolen. Barnefamilier er nøkkelen til videre utvikling.
• Jeg flyttet fra en avsidesliggende del av bygda til et mer sentralt område da jeg fikk barn, nettopp på grunn av nærheten til barnehage, skole og idrettsanlegg. Jeg ville ikke ha flyttet hit dersom dette ikke fantes. Nærmiljøet tilbyr fantastiske muligheter, som både skolen og barnehagen aktivt bruker. Det er trygt og trafikkvennlig. Jeg frykter at samarbeidet mellom barnehagen og skolen i Vallset ikke vil kunne ivaretas ved en storskole. Kommunens besparelser for barnehagen er anslått til ca. 500000 kr – det er ingenting i den store sammenhengen. Gjør heller en budsjettendring. Store enheter med mange barn ute på én gang – hvordan kan hvert enkelt barn bli sett? Det er ikke forsvarlig. Kostnadene ved utbedringer og utbygging vil dessuten langt overstige 500000 kr. Vi har allerede sett store kostnadssprekker på Stange ungdomsskole – det var pinlig. La Vallset skole bestå!
• Jeg flyttet tilbake til Vallset etter mange år, nettopp fordi det er barnevennlig og trygt å bo her. Hvis kommunen legger denne saken bort, vil vi få mer tilflytting, og vi kan satse videre. Vi har mye kvalitet her.
• Jeg er glad for å høre hvor mange sterke ressurser Vallset har – kloke mennesker. Jeg tror ikke kommunen tør å legge ned skolen. Bruksverdien av skolen er stor, selv om salgsverdien kan være liten.
• Kommunen bør tenke på barnas beste. Det er rystende å vurdere å legge ned barnehagen, spesielt med tanke på det gode samarbeidet mellom barnehagen og skolen. Vi bør tenke på hva som er best for barna, og jeg er heller villig til å betale mer i eiendomsskatt for å bevare dette.
• Hele bygda støtter opp om skolen. Når skolen trenger ved til bålpanna, gir privatpersoner. Når skolen trenger å bruke et område, åpner grunneiere opp. Når skolen trenger å male på asfalten, stiller foreldrene opp. Dette er verdifullt! Vi kan ikke gjøre alt, men vi kan heller ikke gjøre hva som helst!
• Kommunen kan investere 100 millioner kroner i bygda, men det kan aldri erstatte verdien av å ha skole og barnehage her. Nærheten til skolen gir en trygg skolevei – noe som ikke er mulig ved sammenslåing i Romedal. Små enheter gir trygghet, barna blir hørt og sett. Jeg tror ikke de vil oppleve dette i en storskole. Jeg har personlig erfaring fra en stor barnehage, og det er ikke det samme. Ingenting kan erstatte det vi har med skolen og barnehagen her.

• Kommunalsjef oppvekt Denis Aggrey ønsker velkommen.
• Fungerende ordfører Truls Gihlemoen innleder
• Leder for arbeidsgruppen knyttet utredningsarbeidet leder spørsmålsrunden
   

Spørsmål 1

Dersom det blir endring i skole- og barnehagestruktur i Stange med sammenslåing av Vallset, Åsbygda, Solvin og Breidablikk skoler og Romedal og Åsbygda barnehager, hvilke konsekvenser ser dere som innbyggere at dette vil få for lokalsamfunnene i Åsbygda, Ilseng og Vallset?

Svar 1 - Ilseng:
Jeg flyttet til Ilseng i 1994 og har hatt tre barn på skolen der. Kommunen har i 12 år diskutert skolestrukturen. Når det gjelder ungdomsskolen, har man oppnådd en rimeligere drift? I det minste har vi fått en fin skole. Det var et kraftig tilbakeslag da skolenedleggelsene ikke ble gjennomført sist gang. Da tallene ble lagt fram i juni, ble det skapt en krisestemning. Breidablikk skole har i utgangspunktet ikke vært en del av diskusjonen, men plutselig ble de involvert nå i vår. Kommunen har ikke håndtert dette på en redelig måte. Jeg hadde håpet at disse møtene skulle gi reelle resultater, men det virker som om utfallet allerede er bestemt i forhold til hvilke utredninger som skal gjøres. Hva kan Ilseng gjøre? Ilseng skal få et nytt fengsel med 200 innsatte og 200 ansatte, og alle var optimistiske og tenkte at dette ville sikre skolens fremtid. Det er også planer om å bygge 250 boliger, og tegningene er klare. Infrastruktur kan være en utfordring, som på Tangen, men på Ilseng er dette i orden. Skaubo-elevene skal gå på Breidablikk skole. Jeg hørte noen rykter om at det ikke er så populært å snakke om Skaubo, men håper dette kan tas opp til vurdering.

Svar 2 - Åsbygda:
Budskapet vårt er klart: Vi sier nei til nedleggelse av Åsbygda skole og barnehage. Vi har et godt vedlikeholdt skole- og barnehagebygg, og mye av anlegget er blitt oppgradert for felles bruk. Åsbygda har også innført skrivedans i undervisningen, som den eneste skolen i Stange. I tillegg deltar skolen i Lego League og har et tett samarbeid med Vitensenteret. Alle elevene har uteskole en dag i uken. Ting blir lagt merke til og tatt tak i umiddelbart. Her er det et nært samarbeid mellom barnehage og skole, da de ser hverandre hver dag. Ledelsen ved både skole og barnehage har vært stabil, med unntak av enkelte perioder.
Innbyggertallet i området har vært stabilt, og det ligger flere tomter ute til salgs, der kommunen markedsfører nærhet til skole og barnehage. Det er viktig å kunne avlaste fortettingen i andre områder ved å tilby tomtene i Åsbygda. I tillegg blir det lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å holde i stand blant annet fotballbanen og hockeybanen. Hvis skolen og barnehagen legges ned, vil også butikken miste sitt grunnlag. Med nedleggelse forsvinner 25 arbeidsplasser. Hvorfor skulle vi ha en butikk når skole og barnehage er borte? Mange spør allerede hvordan vi klarer å holde den gående. Butikken er avgjørende for de eldre i bygda, som bor i de syv eldreboligene i nærheten, og som får varer levert. Vi har også startet lørdagskaffe i et lokale i nærheten.
Hvis skolen og barnehagen legges ned, vil mange være nødt til å bruke buss, og dette må måles i tid, ikke kroner. Nedleggelsen vil også føre til mer bilkjøring, noe som er uheldig for miljøet. I et større perspektiv ser vi konsekvensene av klimaendringer, som smelting av Svalbard og ekstrem varme på opptil 60 grader enkelte steder. Å legge til rette for sykling for barn og unge har mange fordeler, både helsemessig og miljømessig.
 
Vi i Åsbygda trodde på mobilfri skole, og vi trodde på iPad-satsingen, som nå er til debatt. Stange kommune er heldig som har så aktive bygdemiljøer. Vi i Åsbygda ønsker å fortsette utviklingen av bygda, men vi klarer det ikke uten skolen og barnehagen. Vi inviterer til kreative tanker: Kan vi bli en kommune som tør å satse på noe annerledes?

Svar 3 - Ilseng:
Prosessen har gått veldig fort. Det burde vært holdt møter i hver grend. Breidablikk har blitt en fådelt skole med store klasser, men færre elever. Nå bygger man om skolen, selv om den snart skal legges ned. Det er viktig å finne en løsning som fungerer på lang sikt, og som gjør området attraktivt for tilflyttere. For 30 år siden hadde skolen 270 elever. Dette er store avgjørelser som tas, spesielt når det vurderes å legge ned Breidablikk skole. Ilseng har det største potensialet når det gjelder yngre innflyttere.
Vi kan ikke tillate at innflyttingen stopper opp. Frafallet i idretten vil starte tidligere dersom skolene slås sammen. Sammenslåingen må ha en positiv effekt. Det hadde vært interessant å høre hva man har spart på å slå sammen Romedal og Stange ungdomsskole. Kommunen har mange flotte anlegg spredt rundt, som må tas i betraktning. Hva er restverdien og tidsperspektivet for disse prosjektene?

Svar 4 - Åsbygda:
I Åsbygda kjenner alle hverandre, og foreldre samarbeider godt når det gjelder barna. Jeg gikk selv på en stor skole og følte meg oversett. Det er lett å bli glemt. Barna går rundt og bekymrer seg, og de har det ikke bra når denne skolestrukturdebatten stadig dukker opp. Nå må det tas en endelig beslutning. Når det gjelder skoleskyss, vil alle barna trenge buss eller taxi. Jeg setter pris på Åsbygda fordi vi kan bo litt spredt uten å ha mange naboer, men likevel kjenner alle hverandre.
Som far til to skolebarn og ett barnehagebarn, har jeg sett befolkningsvekst i Åsbygda de siste årene. Vi må tenke på hvilke muligheter som finnes for de som ønsker å flytte hit. Det er ikke mye positivt ved å søke om flytting når skolestrukturen stadig er til diskusjon. Fallet i inntekter fra de berørte områdene må også tas med i vurderingen. Hva er kommunens planer for å opprettholde barnetallet ved en stor skole og barnehage? Har dere vurdert risikoen? Det virker som en stor risiko for kommunen. Hva skal dere kutte hvis dette mislykkes? Det handler faktisk ikke bare om penger – barnas beste må være et grunnleggende hensyn. Dere vil gi barna en lengre og farligere skolevei. Jeg føler at beslutningen allerede er tatt.

Svar 5 - Ilseng:
Jeg har deltatt på slike møter siden datteren min var 6 år, og hver gang blir budsjettene skyldt på. Det sammenlignes med budsjettene for Romedal og Stange skole, men det er dyrere med en ny felles skole. Det er rart at Stange ser bort fra Ilseng når man vurderer en ny storskole, særlig når Ilseng er et tettsted. En ny storskole på Ilseng kunne dra nytte av nærheten til Hamar kommune. Mange barn går eller sykler til Breidablikk skole, og Ilsengstilene kan brukes som nærmiljø. Det er viktig at tallene ses på nøye. Dere må undersøke dette grundigere. Det har vært flere kostnadssprekker som må tas med i beregningen.
Jeg reagerer på at hver krets ikke får sitt eget møte. Det bør heller ikke sies at det er politisk vilje til å legge ned skoler.
Synliggjør vedtak og kostnader, og belys kostnadene for vedtatte ikke sluttførte prosjekter.

Spørsmål 2

Utover den lokale skolen og barnehagen - Hva setter dere mest pris på i deres nærmiljø?

Svar 1
Vi har en transportplan som blant annet inkluderer utvidelse av Rørosbanen, slik at flere kan gå og sykle. Det blir dyrere å parkere i Hamar, og Ilseng kan bli en innfartsparkering, kun seks minutter unna. Hvorfor ble Romedal et sentrum? Det var mye snakk om InterCity-linjen. Når vi ser på uteområdene på Ilseng og Åsbygda, slår vi Romedal. Ilseng kan også være en avlastning for Ottestad og Ingeberg. Nå er det Ilseng sin tur. Hvem andre kan skryte av Norges beste turstier? Ilseng kan! Mange tusen timer er brukt på skriving og avisartikler. Hva kan vi gjøre for å forbedre situasjonen? Vi har allerede grobunn her, med bakeri og utsalg. Vi har naturskolen på Hamar, Jønsberg og Geitmyra, samt skolehager rundt omkring. Har vi virkelig tatt inn over oss hvor mye vi lever i naturen i løpet av alle disse timene? Når barna kommer på ungdomsskolen, blir det kanskje mindre viktig. Jeg mener vi kan diskutere mulighetene for å bruke naturen nærmere. 
Jeg vil også trekke frem betydningen av naturen. Hva skjer med grendene? Hva setter jeg pris på? Jeg setter pris på at hele Stange har så mange flotte anlegg, takket være dugnadsinnsats. Disse vil forvitre over tid hvis skolene legges ned. Dette er ikke tallfestede verdier, men det er investert millioner i form av dugnadsarbeid. Hvis det ikke finnes en skole, vil det heller ikke komme noen ny dugnadsgjeng. Det er som om dette blir litt undervurdert. Mjøsa og Vestbygda nevnes ofte, men her oppe i Stange finnes det også mange flotte muligheter for familier.  

Svar 2 - Repr. idrettslaget og andre ulike grupper i Åsbygda
Jeg representerer idrettslaget og andre grupper i Åsbygda. Dette har vi svart på mange ganger. Skolen er kjernen i bygda. Hvis skolen forsvinner, mister vi alt det andre som følger med. Dette betyr mye for oss.
Jeg er mor til tre jenter som går på Åsbygda skole. Vi bor langt inne i skogen, fire kilometer fra nærmeste nabo. Det er urettferdig å legge ned skolen. Vi jobber hardt for å vedlikeholde bygningene, og hva skjer med dem hvis de blir stående tomme? Jeg har gått på skole i tre ulike land, og de ser opp til skolesystemene i Norge og Skandinavia. Mange misunner oss, og det må vi ta vare på.

Økonomi er mitt tema. Det er viktig å få belyst tallgrunnlaget på en god måte. Jeg jobber med økonomi og pendler mellom Hamar og Oslo. Det vil bli mye enklere om et par-tre år, noe som gir store muligheter for vekst i Åsbygda. Det er stor vekst i Stange. Jeg vil gjerne bli invitert til kommunen for å diskutere økonomi. Jeg er ikke lærer og vil ikke gå i detalj, men jeg ønsker å gjennomgå tallene med dere for å se hvordan vi kan redusere kostnadene.
Hvordan vil kommunen og politikerne sikre at vi får en skole med høy kvalitet også i fremtiden? Jeg har jobbet som lærer i 14 år, og det har vært mange innsparinger i skolene. Vi startet med romsligere rammebetingelser, men skolestrukturen har blitt fordyrende. Tør man nå satse på skolen slik at det ikke blir flere kutt fremover? Jeg vil gjerne ha svar på dette.

Spørsmål 3

Utover den lokale skolen og barnehagen - Hvordan kan kommunen og dere som innbyggere samarbeide for å styrke og videreutvikle nærmiljøet?

Svar 1:
Jeg har egentlig et spørsmål. Da svigerfar skulle bygge, visste ikke kommunen hvor tomta var. Tomteprisen er altfor høy. Hvorfor skal det være så dyrt å bygge i Åsbygda? Det kan ikke være samme pris her som i Ottestad.
Stangeskolen er kjent for å være en god skole, men vi har ingen garantier for hvordan det vil bli med større skoler. Spesielt hvis byggingen fører til store overskridelser. Det er ikke sikkert vi klarer å drifte dem like godt som i dag.
Dersom politikerne kunne åpne for bygging der folk faktisk vil bo, ville det vært en fordel. Det har blitt veldig strengt. Noen ønsker å bo enda litt mer landlig, ikke nødvendigvis i et boligfelt i Åsbygda.
Det som er fint med bygder er at det bor unge folk der. Det er mange som vil flytte til bygdene i Stange. Jeg forstår ikke hvorfor det skulle være et problem her i Stange.

Et lite eksempel: Mange parkerer ved Horne bru, bare noen hundre meter unna, og der er det lite folk. Det står søppeldunker der, men folk kaster hundeposer i dunker for glass og metall. Vi søkte om å få en søppeldunk spesifikt for hundeposer, men det tok et år før vi fikk svar. Vi føler oss litt alene. Det er 20-25 personer på dugnadslista for Ilsengstiene, og det er synd at vi ikke kan få en enkel søppeldunk. Det var skuffende.
Det jeg setter pris på er alle de trivelige folkene som bor her. Mange er fra andre land og kommuner. Bare kom og flytt hit! Det er stor dugnadsånd her. Kom til Åsbygda – vi har plass til mange.
Jeg har hørt at det går en strømledning gjennom Åsbygda og Vallset, og at det finnes regulerte næringstomter her. Hva kan vi få til i Åsbygda, med tanke på nærheten til strømforsyning? Kanskje kommunen kan sette seg ned med bygdene, så slipper vi å kutte i tilbudet til barna hver gang det er behov for kutt.