Våre arbeidsoppgaver innen miljørettet helsevern

Rådgivning

Gjennom faglig rådgivning og veiledning til offentlige myndigheter, næringsliv og innbyggere, skal vi medvirke til å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold samt å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet (blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale) som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Tilsyn

Vi fører tilsyn med mange ulike tilsynsobjekter. Noen eksempler: Skoler, barnehager, familiebarnehager, dagmammavirksomheter, lekeland, frisører, hudpleievirksomheter, tatoveringsvirksomheter, hulltakingsvirksomheter, badeanlegg, kjøletårn/scrubbere, treningssenter, solarier, idrettshaller, campingplasser, asylmottak, utleievirksomheter etc.

Klagesaksbehandling

Vi håndterer klager tilknyttet faktorer i miljøet som kan påvirke folks helse. Dette dreier seg ofte om problemstillinger tilknyttet støy, lukt, støv, skadedyr etc.

Deltakelse i plan- og byggesaker

Vi ønsker å jobbe mest mulig forebyggende, og i den forbindelse ønsker vi å delta i plan- og byggesaksbehandlinger for å sikre at folkehelse blir ivaretatt i disse prosessene.


Under finner du informasjon om arbeidsområder for Miljørettet helsevern, hva du som virksomhet må melde fra til oss om, og hvilke krav og anbefalinger som gjelder:

Helsevern i barnehager, skoler og godkjenningspliktige virksomheter

Her finner du informasjon om helseverngodkjenning, krav til internkontroll, tilsyn med barns arbeidsmiljø med mer.

Skoler, barnehager, dagmamma og SFO skal være godkjent etter – og til en hver tid – tilfredsstille bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Skoler, barnehager, dagmamma og SFO skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. 

Forskriften gjelder for:

1. barnehager, dagmamma og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:
   a) virksomheten er regelmessig, og
   b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og
   c) antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere.
2. grunnskoler
3. videregående skoler

Godkjenningsplikt

Ved plan for etablering, utvidelse, rehabilitering, tilbygg m.v. skal eier av virksomheten legge fram planer, slik at miljørettet helsevern kan gi en uttalelse. Uttalelse bør gis samtidig med at byggesak behandler rammesøknaden for tiltaket.

Virksomhetens leder skal søke kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) om godkjenning før oppstart. Søknadsskjema finner du under "Skjemaer".

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll". Miljørettet helsevern har utarbeidet en veileder som tar for seg krav til internkontroll i skoler og barnehager. Den lille IK-hjelperen for barnehager og for skoler finner du under "Dokumenter".

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Søknadsskjema

Søknad om godkjenning av skoler, barnehager, dagmamma, SFO m.v finner du under "Skjemaer".

Linker

Miljø og helse i barnehagen - Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Miljø og helse i skolen - Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Rapport fra Folkehelseinstituttet (2016): Inneklima i skoler og barnehager. Helsemessig betydning for barn og unge.
Informasjonsbrosjyre for Hamarregionen: Barnehager og smittevern (PDF, 666KB)
Helsedirektoratet og NFBIB: Planter i barnemiljøerSkolene i Hamar

Alle virksomheter som tilbyr tatovering og hulltaking er omfattet av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 

Definisjoner

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.
Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing).

Godkjenningsplikt

Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal godkjennes av kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk, ved eierskifte eller ved større ominnredninger. Søknadsskjema finner du under "Skjemaer".

Krav til lokalene

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll.

Regelverk

Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Søknadsskjema

Søknadsskjema for godkjenning av lokaler til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet finner du under "Skjemaer".

Helsevern i virksomheter

Her finner du informasjon om hva din virksomhet må melde fra til oss om. Eksempler på virksomheter som har melde- eller søknadsplikt er frisører, svømmebasseng og solarier. 

Alle badeanlegg som er tilgjengelig for allmennheten omfattes av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette gjelder også basseng/boblebad tilknyttet hotell, treningssenter ol. Formålet med forskriften er å sikre brukerne av anleggene tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.

Meldeplikt

Badeanlegg skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk og/eller ved endringer i driften. 

Krav om å hindre spredning av legionellabakterier

Dusjanlegg kan innebære spredning av Legionella via aerosol. Forskrift om miljørettet helsevern krever at virksomheten hindrer slik spredning. Les mer under punktet "Legionella".

Opplysningsplikt

Den som eier eller driver badeanlegg skal av eget tiltak gi relevante opplysninger til tilsynsmyndighetene (Samfunnsmedisinsk enhet) om forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll".

Regelverk

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Alle virksomheter som tilbyr behandling og pleie av hår (inkludert barbering), hud (inkludert hårfjerning og massasje) eller negler er omfattet av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 

Meldeplikt

Lokaler som skal benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet, skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk, ved eierskifte eller ved større ominnredninger. 

Dersom hud perforeres (f.eks. hulltaking i ører, microneedling etc.), må lokalene godkjennes av kommunen. Mer informasjon og søknadsskjema finner du under punktet "Tatovering og hulltaking".

Krav til lokalene

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll som eget punkt i nedtrekksmenyen. 

Regelverk

Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Campingplasser omfattes av forskrift om miljørettet helsevern, og det er et overordnet krav at virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke medfører helseskade eller helsemessig ulempe.

Meldeplikt

Campingplasser skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer. 

Krav om å hindre spredning av legionellabakterier

Dusjanlegg kan innebære spredning av Legionella via aerosol. Forskrift om miljørettet helsevern krever at virksomheten hindrer slik spredning. Les mer under punktet "Legionella".

Opplysningsplikt

Den ansvarlige for campingplassen skal av eget tiltak gi kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll". Miljørettet helsevern har utarbeidet en veileder som tar for seg krav til internkontroll på campingplasser som finnes under "Dokumenter".

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Solarievirksomheter omfattes av følgende regelverk:

  • forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. (med hjemmel i smittevernloven og folkehelseloven). Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Forskriften finner du her
  • forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Forskriften har som formål å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. 

Samtlige solarier, enten de finnes som solstudioer, eller tilknyttet for eksempel treningssentre, frisørsalonger, hoteller, kiosker eller arbeidsplasser, skal oppfylle forskriftenes krav.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fraråder bruk av solarium

For mer informasjon om solarier og UV-stråling generelt, kan du lese mer på direktoratet sin nettside. 

18-års aldersgrense

Siden 1. juli 2012 har det i Norge vært forbudt å tilby solarium til personer under 18 år.18-årsgrensen ble innført fordi soling i solarium øker risikoen for hudkreft, og risikoen er størst når man starter i ung alder og tar solarium ofte.

Fra og med 1. januar 2017 ble det et krav at alle virksomheter som tilbyr solarium må ha et tilfredsstillende system for alderskontroll, som sikrer at bare de som er over 18 år får tilgang til solariene.

Meldeplikt

Lokaler som skal benyttes til solarievirksomhet, skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk, ved eierskifte eller ved større ominnredninger. 

Etter strålevernforskriften §§ 13-15 må i tillegg alle virksomheter som tilbyr solarier til kosmetisk formål til salg, utleie eller bruk, melde dette inn til Direktoratet for strålevern og atmosikkerhet. Meldeskjema er tilgjengelig på direktoratet sin nettside. Direktoratet skal også ha melding ved driftsstans, nedleggelse eller salg av virksomheten og/eller solariene til nye eiere, samt avhending av solariene.

Krav til lokalene

Lokalene skal være utformet og innredet slik at de er lette å rengjøre. Det må finnes desinfeksjonsmidler og papirhåndkle til å desinfisere solsengene før og etter bruk.

Krav til bestått kunnskapsprøve

Virksomheten skal sørge for at ansvarlig for daglig drift av solarier og alle ansatte med kundekontakt har bestått en kunnskapsprøve etter retningslinjer gitt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Bestått prøve har en gyldighet på fem år. 

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriftene ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll".

Regelverk

Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

Linker

Veileder til solstudioinnehavere og de som tilbyr soling i solarium (PDF, 1MB)
Brosjyre: Dette bør du vite før du tar solarium
Advarselplakat for solarium
Kunnskapsprøve

Meldeskjema

Meldeskjema for solarievirksomheter og Strålevernets elektroniske meldesystem (EMS) finner du under "Skjemaer".

Regelverket for bruk av avløpsslam er strengt, både med hensyn til krav til slamkvalitet og bruk. Dette sikrer at landbruket kan nyttig­gjøre seg ressursene i avløpsslam på en trygg og bærekraftig måte.

Regelverk til lagring og bruk av avløpsslam

Lagring og bruk av avløpsslam er regulert gjennom forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Reglene for bruk av avløpsslam forvaltes av kommunen (v/ Landbrukskontoret og Samfunnsmedisinsk enhet). Mattilsynet forvalter forskriftens bestemmelser om tilvirkning. 

Melding om bruk av avløpsslam

Ved bruk av avløpsslam skal det iht. § 25 sendes melding til kommunen (v/ Landbrukskontoret) senest 2 uker før første levering, med vurdering av forhold som kan ha innvirkning på forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. 

Slamkvalitet

Slam som skal brukes skal være behandlet, slik at det ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.

For å unngå at sykdomsfremkallende organismer spres, kreves det at slammet skal ha gjennomgått en hygienisering. Det innebærer at slammet utsettes for høy temperatur (og ved enkelte metoder også høy pH) over en viss tid slik at bakterier, parasittegg og virus uskadeliggjøres.

Begrensninger på bruk:

  • Slam er ikke tillatt på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, på eng eller i gartnerier.
  • Der slam er spredt kan det ikke dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt før det har gått 3 år siden siste spredningsdato.
  • Etter spredning skal slammet nedmoldes straks og senest innen 18 timer. Ved tett bebyggelse stilles det strengere krav til nedmolding.
  • Slam må ikke spres på snødekket eller frossen mark og uansett ikke mellom 1. november og 15. februar.
  • Slam kan ikke brukes på jord der tungmetallkonsentrasjonene er over gitte grenseverdi­er (forskriftens § 26). Dette er for å unngå at slam brukes der det er høye konsentrasjoner av tungmetaller i jorda, uansett om forekomstene er naturlige eller er tilført fra menneskeskapte kilder.
  • Bruker av slam plikter å legge fram de opplysningene som er nødvendig for at tilsynsmyndighetene skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter forskriften.
  • I henhold til gjødselvareforskriften kan det maksimalt spres 2 tonn slamtørrstoff per dekar per 10 år når avløpsslam benyttes i jordbruket.
  • Lokal lagring av slam skal ikke forårsake unødig luktulempe for beboere i området.
  • Avstanden til nærmeste bebyggelse bør være minst 200 meter for stabilisert slam.
  • Avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.
  • Slam med mer enn 25 % tørrstoff kan lagres direkte på bakken, men skjermes mot overflatevann.
  • Bruker av slam skal føre internkontroll. Dette medfører bl.a. at spredning av slam må tas med i gjødselplanleggingen.
  • Spredning av slam bør ikke foregå nærmere enn 15 meter fra bekk/vassdrag uten drikkevannsinteresser.
  • Når det gjelder overflatebrønner eller bekk/vassdrag med drikkevannsinteresser anbefales det en minsteavstand på 100 m fra spredeareal. Større avstand ved økende fare for overflateavrenning.
  • Borebrønner vil være mindre utsatt for forurensning slik at denne avstanden kan reduseres, avhengig av topografi, berggrunn og borehullets beliggenhet i forhold til spredeareal.

Regelverk

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav
Mattilsynet forvalter forskriftens bestemmelser om tilvirkning

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Hensikten med internkontroll er å sikre og dokumentere virksomhetens aktiviteter og etterlevelse av regelverk, samt å oppdage problemer, feil og mangler – og unngå gjentakelse. Innenfor miljørettet helsevernområdet er det flere forskrifter som stiller krav til internkontroll. Du finner link til de aktuelle forskriftene nedenfor.

Ansvar

Virksomhetens eier/driver er ansvarlig for å etablere et internkontrollsystem og sørge for at regelverket til en hver tid etterleves. Innføring og utøvelse av internkontroll bør skje i samarbeid med arbeidstakerne/ansatte.

Veileder

Vi har utarbeidet en enkel veileder til hvordan du kan gå fram for å lage et internkontrollsystem. Veilederen «Den lille IK-hjelperen» finner du under "Dokumenter". 

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
Forskrift om vannforsyning og drikkevann
Lov om vern mot tobakkskader (tobakksskadeloven)
Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)
Forskrift om skadedyrbekjempelseForskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

Helsevern i miljøet

Her finner du informasjon om forhold i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Eksempler er skadedyr, radon og støy.

I Norge er det normalt liten risiko for å bli syk ved bading. Kommunene overvåker de kommunale badestrendene og tar badevannsprøver hver sommer. Eiere av private badestrender som er tilgjengelige for offentligheten, må også dokumentere tilfredsstillende badevannskvalitet.

Svømmekløe (cerkariedermatitt)

Svømmekløe er et kløende utslett som skyldes en allergisk reaksjon når blodikterlarver trenger inn i huden hos mennesker som bader i ferskvann. Svømmekløe er ikke uvanlig på varme, solrike dager etter bading i ferskvann. Det er ikke farlig å bade i vann der svømmekløe er påvist.

Råd for å unngå svømmekløe:

  • Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
  • Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi blodikterlarver kan konsentreres i slike områder.
  • Unngå grunne områder der blodikterlarver kan samles, og bad heller fra brygger.
  • Tørk huden med et håndkle med en gang du kommer opp av vannet.
  • Ta en dusj etter bading.
  • En vitenskapelig studie har vist at vannfast solkrem med brennmanetbeskyttelse kan beskytte mot parasittene som gir svømmekløe hos mennesker.
  • Er man sterkt plaget av svømmekløe, frarådes bading i områder med mye svømmekløe.
  • Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle svømmekløe, men kløestillende midler og allergimedisin (anti-histaminer) kan lindre problemene om utslettet er svært plagsomt.

Blågrønnalger

De senere årene har det vært økende forekomst av oppblomstring av blågrønnalger i Mjøsa. Dette skjer overveiende i de varmeste periodene på sommeren. Blågrønnalger er egentlig en gruppe bakterier som heter cyanobakterier.

Cyanobakteriene kan produsere toksiner (giftstoffer) og lukt- og smaksstoffer, og kontakt med disse toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger. Bading i grønt vann frarådes, og dyr og mennesker må ikke drikke av vannet.

NIVA, i samråd med Vassdragsforbundet, følger situasjonen fortløpende sammen med kommunene rundt Mjøsa. Informasjon til kommunenes innbyggere gis ved behov.

Mer informasjon

Folkehelseinstituttets brosjyre om blågrønnalger  (PDF, 366KB)
Folkehelseinstituttets temaside om badevann
Folkehelseinstituttets artikkel om svømmekløe

Kravene til drikkevann står i drikkevannsforskriften. Formålet med forskriften er å «beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.»

Vannforsyningssystem skal registreres hos Mattilsynet

Hvis du eier et vannforsyningssystem som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter skal dette registreres på skjema fastsatt av Mattilsynet. Skjema finner du til venstre. Mattilsynet er tilsynsmyndighet på slike vannforsyningssystem.

Privat drikkevann (enkeltvannforsyning)

Vannforsyningssystem som leverer drikkevann til kun én bolig eller fritidsbolig kalles enkeltvannforsyning. Eier av enkeltvannforsyning er selv ansvarlig for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Vannprøver

Eier av vannforsyningssystem som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter må ta prøver for å dokumentere kvaliteten på drikkevannet. Krav til prøvetaking finner du i drikkevannsforskriften §§ 19, 20 og 21.

Eier av enkeltvannforsyning anbefales å ta prøver for å sikre at vannet holder tilfredsstillende kvalitet. Det er også lurt å ta jevnlige prøver for å dokumentere ev. endringer over tid.

Ta kontakt med et analyselaboratorium for å få svar på hvilke analyser som bør tas av vannet ditt. Synlab på Hamar og Mjøslab på Gjøvik er lokale laboratorier det er mulig å kontakte. Laboratoriene har sterile prøveflasker og gir veiledning i hvordan prøvene skal tas. Grenseverdier for vannkvalitet står i drikkevannsforskriftens vedlegg 1.

Regelverk

Drikkevannsforskriften
Veiledning til drikkevannsforskriften
Gode råd om hvordan du som eier av egen vannforsyning kan sikre vannkilden din (PDF, 486KB).

Linker

Mattilsynet 
Synlab på Hamar
Mjøslab på Gjøvik

Med dyrehold menes i denne sammenheng privat hold av hunder, katter, kaniner, fjærkre, hester, kyr, sauer, griser, geiter og lignende som har opphold på eiendommen eller i umiddelbar nærhet til eiendommen.

Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til at en virksomhet eller eiendom skal drives slik at det ikke oppstår fare for helseskade eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er eieren av dyreholdet som er ansvarlig for at kravene i forskriften overholdes.

Dersom det er mistanke om dårlig dyrehelse eller dyrevelferd, skal dette meldes til Mattilsynet. Drift av dyrepensjonat krever spesiell tillatelse fra Mattilsynet.

Forhold du må være oppmerksom på ved privat dyrehold:

  • Alle dyreeiere er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører fare for helseskade eller helsemessige ulemper (f.eks. sjenerende lukt, støy eller forurensning) for omgivelsene, utover det som anses som naturlig/allment akseptert.
  • Det er viktig at antall dyr ikke overstiger det som er forsvarlig og det som eier kan mestre på en rimelig måte.
  • Dersom du mater en villkatt tar du automatisk på deg ansvaret for katten.
  • Alt avfall som matrester, avføring, strø, kattesand og lignende skal håndteres slik at hygieniske ulemper ikke oppstår.
  • Dyreholdet må være slik at det ikke tiltrekker skadedyr som rotter, mus o.l. Les mer om skadedyr under punktet "skadedyr".

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern

Linker

Mattilsynet

Mange av oss er mye innendørs. Derfor er innemiljøet og inneluften viktig. Kvaliteten på uteluften betyr noe for inneklimaet, men i de fleste tilfeller er det forurensninger som skapes innendørs som bestemmer kvaliteten på inneluften. Dette kan f.eks. være kjemikalier, støv, innendørs aktiviteter, temperatur, fuktighet, renhold og ventilasjon.

Inneklima og helse

Dårlig inneklima er et problem som kan ramme alle mennesker, men alle behøver ikke å bli syke i et hus med innemiljøproblemer. Symptomene vil variere. Du kan lese mer om inneklima og helseplager på FHI sine nettsider.

Hvordan kan et dårlig inneklima avdekkes?

Det er en vanlig oppfatning at inneklimamålinger er nyttige for å klarlegge mulig helserisiko og som grunnlag for å kunne bedre forholdene. Det er imidlertid svært vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i inneluften og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det derfor viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til. Det er viktig å huske at flere risikoforhold lettere kan avdekkes ved befaring enn ved målinger. Tegn på dårlig inneklima kan være: Røyklukt, vond lukt, mugglukt, synlig mugg, tørr luft, fuktig luft, råteskader, støv, dårlig ventilasjon, høy temperatur og lav temperatur.

Enkelte inneklimafaktorer kan måles ved hjelp av tilpasset måleutstyr. Takstmenn og andre bygningskyndige kan hjelpe til med dette. Enkelte laboratorier tilbyr måling av muggsopp.

Hva kan du gjøre for å få et bedre inneklima?

  • Godt renhold er viktig.
  • Bruk sentralstøvsuger eller støvsuger med HEPA-filter.
  • God ventilasjon (balansert ventilasjon eller tilstrekkelig med lufteluker).
  • Ikke røyk inne.
  • Det er viktig at dusjrom og kjøkken har avtrekksvifte.
  • Dyrehold krever ofte hyppigere renhold/støvsuging.
  • Hold temperaturer i boligen stabil.
  • Bruk allergivennlige planter innendørs.

Linker til mer informasjon om inneklima

Folkehelseinstituttets temaside om inneklima
Planter i barnemiljøer (Helsedirektoratet) 

Legionellabakterien og sykdom

Legionella er en bakterie som kan forårsake to sykdommer med ulikt sykdomsbilde:  

  • Legionærsykdom som kan gi alvorlig lungebetennelse

  • Pontiacfeber som gir et mildt sykdomsbilde og som vanligvis ikke trenger behandling

I 2017 var det 52 tilfeller av legionærsykdom i Norge hvorav 31 var smittet i utlandet. Legionellabakterier finnes naturlig i vann og er utbredt i naturen, og det er først når de får formere seg over tid i lunkent, stillestående vann i tekniske installasjoner at de kan medføre smittefare. Legionellabakterier smitter ved innånding av aerosoler (små vanndråper / finforstøvet vann) som er forurenset med bakteriene. Aerosoler kan bli dannet i innretninger som lager en finfordelt dusj av vannet. Eksempler på innretninger som kan spre legionellabakterier er: kjøletårn, luftskrubbere, dusjer, boblebad, høytrykkspylere, vannspredere, befuktningsanlegg og fontener.

Forebygging av legionellasmitte

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en veileder som gir gode anbefalinger når det gjelder å forebygge legionellasmitte. Veilederen finner du her.

Forebyggende tiltak for offentlig dusjanlegg

  • Det er eiers ansvar å sørge for at dusjanlegget deres ikke er smittefarlig. En risikovurdering av det interne vannfordelingsnettet som forsyner dusjer skal ligge til grunn for valg av legionellaforebyggende tiltak. Risikovurderingen skal gjennomgås og eventuelt oppdateres minst årlig.
  • Det er viktig å unngå at vann står stille i rørnettet i lengre perioder. Lite brukte dusjer, bør spyles gjennom minst ukentlig. Oversikt over røranlegget er avgjørende: Blindrør og ubrukte tappesteder skal fjernes. Rørene skal kuttes inntil hovedrøret, slik at stillestående vann unngås.
  • Legionellabakterien trives best ved temperaturer mellom 20 og 50 ˚C. Derfor er det viktig å holde varmtvannet varmt og kaldtvannet kaldt. Temperaturen på varmtvannet i rørene ut til dusjer bør holde 60 ˚C, og vannet i varmtvannsberedere bør holde minst 70 ˚C. Kaldtvannstemperaturen bør ligge lavest mulig, og under 20 ˚C. Det anbefales å ha rutine for å kontrollere og loggføre temperaturen regelmessig, f.eks. månedlig.   
  • Dusjhoder og dusjslanger bør demonteres, rengjøres og desinfiseres minst kvartalsvis. Først må belegg inne i dusjhodet fjernes. Dette gjøres ved skraping/skrubbing. Desinfisering gjennomføres ved å la dusjhoder og dusjslanger ligge 30 minutter i en 10-liters-bøtte med vann tilsatt to korker med husholdningsklor.
  • Rutinemessig sjokkoppvarming av dusjanlegget bør gjennomføres dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned, for eksempel campingplass i lavsesongen eller skoler etter sommerferien. Ved sjokkoppvarming må anlegget gjennomspyles i minst 5 minutter med vann som holder minst 70 ˚C.

Meldeplikt og vurdering av akkreditert inspeksjonsorgan

Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser, endringer eller når det er grunn til å tro at feil ved innretningen kan føre til spredning av legionellasmitte. I tillegg skal kjøletårn og luftskrubbere vurderes av et akkreditert inspeksjonsorgan. Dette skal gjennomføres ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer og deretter hvert 5. år.

Boblebad skal også meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet). Dette står i forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette gjelder kun boblebad som er offentlig tilgjengelige, det vil si boblebad som er tilgjengelige for andre enn eier, eiers familie og private venner. Meldeskjema finner du under "Skjemaer". 

Prøvetaking 

For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme.

Tiltak i private hjem

Dusjer, boblebad, luftbefuktere, hagevannspredere, høytrykkspylere, håndholdte sprayflasker for dusjing av blomster er vanlige innretninger i private hjem. Dette er eksempler på installasjoner som kan være smittekilder for legionærsykdom. Smittefaren kan heldigvis forebygges ved relativt enkle tiltak. Kapittel 14 i veilederen om forebygging av legionellasmitte fra Folkehelseinstituttet beskriver slike tiltak. 

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Linker

Folkehelseinstituttets veileder for å forebygge legionellasmitte

Meldeskjemaer

Meldeskjema for virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere og Meldeskjema for badeanlegg og boblebad finner du under "Skjemaer".

Med skadedyr forstås insekter, fugler, pattedyr og andre levende organismer som kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker. Skadedyr kan også føre til materielle skader og utløse bekjempelsestiltak. Sykdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus, sopp etc.) regnes ikke som skadedyr.

Helserisiko

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via bitt, forurensning av matvarer, drikkevann eller via forurenset badevann. Skadedyr kan også gi helseplager i form av allergiske reaksjoner. I tillegg kan skadedyr på forskjellige måter forårsake materielle skader og støy.

Skadedyrbekjempelse

Det er eier eller bruker av bygning, innretning eller annet som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, eventuelt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr i henhold til forskrift om skadedyrbekjempelse. Det må brukes bekjempelsesmidler og metoder som gir minst mulig skadevirkninger for miljø og helse, men som gir ønsket resultat. Kjemiske midler som benyttes, skal være godkjent til formålet. Enkle midler for bekjempelse kan kjøpes på dagligvare eller jernvare (muse-/rottegift, maurmiddel etc.). Ved større skadedyrproblemer, bør et godkjent skadedyrfirma kontaktes.

Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr hvis forekomsten av skadedyr tilsier dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre tiltak på den ansvarliges regning.

Regelverk

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Linker

Skadedyr
Godkjente skadedyrbekjempere

Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person og fra situasjon til situasjon.

Støy og helse

Moderat og kraftig støy, spesielt dersom den kommer uventet, vil kunne gi akutte fysiologiske reaksjoner i kroppen. Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Mangel på gode miljøforhold på grunn av støy kan ha vesentlige virkninger på menneskets trivsel, velvære og helse.

Krav til støy

Forskrift om miljørettet helsevern gir kommuneoverlegen / miljørettet helsevern myndighet til å pålegge retting i de tilfeller der støyen er vesentlig og pålegget ikke er uforholdsmessig i forhold til ulempen. Støy reguleres også av andre myndigheter, f.eks. forurensningsmyndighet, arealplan og byggesak.

Miljøverndepartementet vedtok den 31.1.2005 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen er revidert og siste utgave er fra 2021.

Retningslinjen gjelder ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven med forskrifter. Den er retningsgivende for enkeltsaker og ved etablering av ny støyende virksomhet / nytt anlegg. Retningslinjen legges til grunn ved behandling av støysaker.

Miljørettet helsevern sin rolle

  • Uttale seg til areal- og reguleringsplaner og byggesaker der støy kan gi ulempe for omgivelsene.
  • Behandle klagesaker der omgivelsene er utsatt for støyplage, og forholdet ikke reguleres av andre myndigheter.

Hvordan klage på støy?

Dersom du skal klage på støy må du først ta kontakt med den som forårsaker støyen for å forsøke å løse problemet. Dersom dette ikke fører fram kan du klage til miljørettet helsevern.

En klage skal sendes skriftlig, og må inneholde en beskrivelse av:

  • støykilde (Hva/hvem forårsaker støyen? Hvor er støykilden plassert?)
  • tidspunkt for støyen og varighet
  • hvordan plages klageren

Ved vurdering av om det skal kreves retting må den helsemessige gevinsten av en eventuell retting vurderes opp mot andre konsekvenser et slikt krav vil medføre.