Her finner du forklaring på en del medisinske begreper og uttrykk i Samhandlingsreformen.

 

Utskrivningsklare pasienter:

Det er pasienter som i dag ligger på sykehus og venter på tilbud i kommunen med de utskrivningskriterier som foreligger pr i dag og med det tilbud kommunen kan gi i dag. Departementet er tydelig på at vi skal være observante på at ikke sykehusene begynner å skrive ut pasienter som er dårligere/ mer behandlingskrevende enn tidligere, før kommunene har bygget opp et tilbud for det (intermediærtilbud).

 

Intermediærtilbud:

(Et tilbud som ligger mellom to andre tilbud). Her mellom sykehus – hjem/sykehjem. Kan være en eller flere enheter med økt behandlingsansvar som har styrket bemanning og kompetanse, økt legedekning (daglig) og med mulighet for å gi intravenøs behandling(primært væske, antibiotika, ernæring, vanndrivende og kunne justere behandlingen), mobilisering/rehabilitering, kompetanse på ulike pustemaskiner som hjemmebipap/hjemmecpap og palliasjon/lindrende behandling.

 

Hvem kan tenkes å dra nytte av et slikt tilbud?

  1. Pasienter tidligere ut fra sykehus: Pasientene må på forhånd være klinisk avklarte men trenger ikke være ferdigbehandlet. Det vil si at en pasient kommer på sykehus, får stilt en diagnose og behandling starter. Så snart sykehuslegen ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring kan pasienten skrives ut for å fortsette behandlingen i intermediærenheten. Det kan være nødvendig å følge situasjonen videre med blodprøver, legetilsyn hver/hver andre dag.
  2. Pasienter inn til observasjon /behandling fra kommunen: En pasient bor hjemme med en kjent kronisk sykdom som i perioder får en forverring for eksempel KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Hjemmesykepleien synes det er utrygt å gå natten i møte uten noe mer observasjon/behandling. Det tas kontakt med lege og pasienten legges inn på intermediærenheten for å starte en kjent behandling eller avklare behov for sykehusbehandling. Innleggelse kan skje gjennom hele døgnet.

NB. Dette er bare eksempler. Hva et intermediærtilbud i vår region skal inneholde og for hvem -utredes gjennom prosjekt ”Kommunal somatisk intermediærtilbud i Hamarregionen”

 

Palliativ enhet:

En enhet/avdeling som gir lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Det omfatter tjenester som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienter og de pårørende.

 

Lokalmedisinsk senter:

Begrepet lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der én eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller i stedet for innleggelse i sykehus. Noen steder kalles slike virksomheter distriktsmedisinske sentre, helsehus med mer. Kommuner og sykehus må sammen vurdere om deler av tjenestetilbudet bør samles i et lokalmedisinsk senter.

Hvilke funksjoner som bør legges til et lokalmedisinsk senter, må vurderes ut fra lokale forhold og behov. Det er viktig å vurdere mulighetene for å samlokalisere funksjoner for pasientgrupper som har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Samlokalisering av tjenester synes å være et av suksesskriteriene for å bygge opp døgnplasser i kommunene til observasjon, etterbehandling, lindrende behandling og habilitering og rehabilitering.

 

Frisklivssentral:

Et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Sentralen skal ha strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseadferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for helseadferd i kommunen. (jf veileder) Helsedirektoratet har i et brev til alle landets kommuner av mai 2010 anbefalt frisklivstilbud som et av satsingsområdene for bruk av kommunens økte frie midler.

Frisklivssentralen skal fange opp de som ikke klarer å endre sin helseadferd på egen hånd, enten ved at personer oppsøker sentralen selv eller at de blir henvist. Henvisning foregår ved bruk av frisklivsresept: Frisklivsresept er en blankett for henvisning til frisklivssentralen etter en helse-/sosialfaglig vurdering. Resepten gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Lege m.fl kan skrive ut frisklivsresept til personer som vil ha nytte av det. Frisklivssentralen tar kontakt dersom personen uteblir eller ikke tar kontakt for å motivere vedkommende til å ta imot tilbudet. Målet er at deltakeren skal fortsette med endringen og bli selvgående (melde seg inn i treningssenter, deltar i likemannsgrupper etc).

Det er laget en veileder på dette som er tydelig ift: Etablering, samarbeidspartnere, organisering, lokaler, interkommunalt samarbeid, brukermedvirkning, ansvar etc.

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00324/Veileder_for_kommun_324379a.pdf

 

Læring og mestringstilbud:

Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser.

Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper.

LMS arbeider med å utvikle læringstilbud for, og på tvers av, ulike diagnoser, tilbyr informasjon og veiledning, stimulerer til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjeneste og sykehus, deltar i helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidrar til at fagfolk blir bedre «pedagoger».