Skal jeg melde fra eller ikke? Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet. Din bekymringsmelding kan være viktig for barnet eller ungdommen det gjelder. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet. Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.

Privatpersoner kan i utgangspunktet melde anonymt til barneverntjenesten.

Hva er eksempler på omsorgssvikt?

  • Manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov
  • Høyt konfliktnivå mellom foreldre
  • Foreldres rusbruk (alkohol og illegale rusmidler)
  • Sterkt avvikende næring eller manglende hygiene
  • Mangel på beskyttelse mot fysiske farer
  • Grov understimulering
  • Likegyldighet
  • Nedvurdering
  • Latterliggjøring
  • Trusler om straff
  • vold
  • Seksuelle overgrep

Er det alvorlig nok til å melde fra om?

Er du bekymret, skal du melde fra uansett. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler. Mange lurer på om dette ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer.

Det er barnevernets oppgave å gjennomføre undersøkelser i saken. Det er altså en bekymring som skal meldes, man trenger ikke å ha bevis og det skal ikke gjøres egne undersøkelser. Dersom man er usikker på om man bør melde en sak, kan man drøfte den (om ønskelig uten å nevne sitt eget eller noen andres navn) med barnevernet på telefon.