Bauta StrandlykkjaBauta

I tre døgn, fra 14. til 17. april 1940, var Strandlykkja åsted for harde kamper. Mens krigshandlingene pågikk, måtte sivilbefolkningen på Strandlykkja forlate både hjem og husdyr for å søke tilflukt i hytter og hus inne på skogen. Da de kom tilbake til bygda, var det et trist syn som møtte de fleste. Ramponerte hus og eiendommer, ingen strøm, ingen telefon, ikke noe fòr til dyra, i det hele tatt mangel på det meste. 
Men det som nok gjorde det sterkeste og det mest voldsomme inntrykket, var likene av unge soldater som de fant rundt om i bygda. Det var bygdefolket som måtte ta hånd om dem – de militære hadde forlatt Strandlykkja i hui og hast etter at tyskerne gikk over mjøsisen lenger nord – og de drepte ble i tur og orden fraktet opp til kapellet, med håndkjerra i Strandlykkja Landhandleri som likvogn. 


Fem norske soldater og en sivil ble drept, og allerede under okkupasjonen ble det gjort forsøk på å reise en bauta til minne om det som hadde skjedd og om de fem som hadde mistet livet. Men forsøket strandet p.g.a. Quisling-regimets forbud mot krigsminnesmerker. Etter krigen ble ideen tatt opp igjen, og den 29. juli 1951 ble en tre meter høg bautastein avduket på stedet der de hardeste kampene fant sted, like nord for nedre Mostue. Det var en varm sommerdag med strålende sol fra skyfri himmel, og flere hundre mennesker hadde møtt fram til den høytidelige seremonien. Oberst Sigvart Pran, som selv ledet kampene ved Strandlykkja i 1940 (den gangen som kaptein), foresto den offisielle avdukingen, og flere andre offiserer og soldater som hadde deltatt i kampene, var til stede. Generalmajor Jacob Hvinden Haug og oberstene Arne Hagtvedt, Lauritz G. Bryhn, Jørgen Jensen og Alf Kjøs holdt alle taler.
 
På bautaen står disse navnene: 

  • Harald Edgar Kristiansen 
  • Trygve. O. Hansen
  • Harald Davidsen
  • Erland Andreassen 
  • Ole Gustavsen Skåkberget
  • Ottar Nytrøen