Kjempespringfrø. Foto: Håkon Berg Sundet I Stange har vi mange ulike fremmede arter som utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet. Kommunen har fokus på kjempespringfrø, tromsøpalme, rødhyll og brunskogsnegle. Nå har Stange kommune et spesielt satsningsområdet mot kjempespringfrø fordi kommune har fått bevilget midler fra Fylkesmannen i Hedmark til å bekjempe spredningen av denne arten.

Kjempespringfrø er ei stor ettårig hageplante som fortrenger annen vegetasjon. Den kan kaste modne frø opp til 7 meter, og den sprer seg raskt. Det er grunneiers ansvar å forsøke å begrense spredning av fremmede arter.

Kommunen har i samarbeid med Nordre Starelv senkningslag satt i gang et prosjekt for å bekjempe kjempespringfrø sin utbredelse i Vestre- og Nordre Starelv. Dette dreier seg om elvestrekningen fra Stangebyen til Svartelva. Det vil i sommer bli gjennomført manuell slått to ganger på strekningen. Avhengig av veksten til planten vil slåtten iverksettes både i juni/juli og juli/august av et arbeidslag på 2-4 mann med ryddesag. Slåtten vil starte øverst i vassdraget og forflytte seg nedover langs vannstrengen. Det er viktig å starte øverst i elva da frøene kastes ut i vannet og på den måten spres seg raskt over store områder. Alle sidebekker og grøfter vil også bli med i prosjektet. Det er Mjøsen Skog som står for det praktiske arbeidet.

Dette er et krevende tiltak som bør gjentas i 3-4 år for å hindre gjenvekst av kjempespringfrø. Om bekjempelsen gjøres på riktig måte ser en at det er mulig å hindre utbredelse, samt utrydde planten på sikt. Det er viktig at tiltaket gjennomføres før, eller ved begynnende blomstring, og gjentas flere ganger i vekstsesongen. Om tiltaket blir gjort etter at planten har blomstret, må avfallet legges i sekker og eventuelt brennes for å hindre frøspredning. Om planten ikke har blomstret kan en enkelt luke den vekk og etterlate den på stedet. Da er det imidlertid viktig at rotsystemet ikke har kontakt med jord eller rennende vann.

I Stange kommune er det noen større lokaliteter med kjempespringfrø som Søndre Starelv med Fosselva, og Brenneribekken som renner ut i Mjøsa ved Atlungstad. I tillegg er det også flere små lokaliteter registrert. Du kan se hvor den er registrert i Artsdatabanken. Her kan du også legge inn egne observasjoner av ulike arter.

Kjempespringfrø sprer seg ofte med hageavfall, samt med forflytting av jord som inneholder frø. En bør være varsom med hvor man kaster hageavfallet. I henhold til lovverket så er det ikke lov å kaste hageavfall i naturen. Om du har noen planter i hagen som du luker vekk, kan du kaste de i restavfallet.

I Norge ble det fra januar 2018 innført nasjonalt omsetningsforbud av arten kjempespringfrø. Det betyr at det er forbudt å sette ut, selge og kjøpe planten, Lovdata jf Forskrift om fremmede organismer §5 og §9, se vedlegg 1. Det er ikke forbudt å ha planten i hagen når den har stått der før forbudet trådte i kraft, men det er forbudt å plante den på nytt eller dele planten med andre.

 

Kontaktperson vedrørende prosjektet i Stange kommune:

Leif Skar, miljøvernsjef

leif.skar@stange.kommune.no

625 62155 / 918 14885

 

Her kan du lese mer om fremmede arter;

Fremmede arter i Hedmark, FM Hedmark

Hagerømlinger

Det norske hageselskap

Wikipedia

Her kan du lese mer om kjempespringfrø;

Statens Naturoppsyn

Artsdatabanken

Wikipedia

List over "snille" planter i stedet for planter som står på fremmedartlista;

Artikkel utabeidet av Naturvernforbundet

Artsdatabanken går bort i fra å bruke begrepet "svartelistet" om enkelte fremmede arter. "Fremmedartlista" er det nye navnet på våre risikovurderinger. Les mer her.