Comenius er et europeisk EU finansiert samarbeidsprosjekt mellom skoler som skal fremme livslang læring og internasjonal kommunikasjon rundt ulike temaer. Fokuset for prosjektet som skolen vår er med på er: "Preventing Early School Leaving (ESL) – Sharing of tools and approaches to create a motivating school and improving regional strategies”.

 

Partnerskapet består av Slagelse kommune og kommunene i Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange) og Hedmark fylkeskommune. Ålborg universitet bidrar faglig inn i prosjektet.

“Preventing Early School Leaving (ESL) – Sharing of tools and approaches to create a motivating school and improving regional strategies”

Prosjektets hjemmeside: http://www.cr-pesl.eu/ Partnerskapet består av Slagelse kommune og kommunene i Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange) og Hedmark fylkeskommune. Ålborg universitet bidrar faglig inn i prosjektet. Våre nyhetsbrev bygger på kunnskap og erfaringer fra Danmark og Norge. Derfor har våre nyhetsbrev og øvrig skriftlig materiale tekster på så vel dansk som norsk.

Status
Over halvparten av prosjektperioden er nå tilbakelagt. Gjennom besøk i hverandres kommuner og skoler, gjennom undersøkende deltakelse i hverandres klasserom og gjennom felles refleksjon, står vi nå foran jobben med å samle og systematisere den gode praksis, de gode eksempler og strategier vi mener å ha identifisert og utviklet i vårt prosjekt - og som vil bli dokumentert i vår ”Good Practice Guide” Denne er under arbeid og vil foreligge i løpet av mars 2015. Våre avslutningskonferanser er også under planlegging, én i Hamarregionen 28. april 2015 - og én i Slagelse 30.april 2015. Målgruppe for konferansene vil være lærere, skoleledere, skoleadministrasjon på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, politikere og aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere.

Forskningssirklene
”Å fylle et glass – eller tenne en ild?” - “Education is not filling a bucket, but lighting a fire.” (Yeates)

Forskningssirklene består av danske og norske lærere med faglig ledelse av forsker Ulla Højmark Jensen fra Ålborg universitet. Møtene holdes via skype samt i noen fysiske møter. Møtene via skype viser seg å fungere over all forventning. Møteformen krever at deltakerne er mer presise i sine formuleringer enn når man sitter i samme rom. Det har vært en nyttig øvelse. Samtlige deltakere har hatt en forberedt faglig innledning knyttet opp mot tema. Denne har vært utgangspunkt for felles refleksjon og faglig input.

I forskningssirklene reflekteres det  rundt lærerens rolle i forhold til økt  gjennomføring. Fokus er elevmotivasjon og mestring.

Eksempler på tematikk som har vært på dagsorden:  ”Skal motivation komme ude fra eller inde fra? Forskellige fag lægger op til forskellige former for undervisning. Overføring af motivation fra et fag/område til et andet (idræt til matematik, job til skole, lejrskole til skole hverdag) Hvis ansvar er det at eleverne er motiverede og lære noget? Læreren kan gøre en forskel. Hurtig faglig feedback – centralt for motivation. Hvordan kan man undervise inkluderende? Hva mener vi med kvalitet i utdannelse?”

Lærergruppene arbeider for tiden med sine produkt som skal legges fram på de avsluttende konferensene. Dette vil være artikler, rapporter,  video/film eller lignende.

Besøk i Hamarregionen oktober 2014
Undersøkende deltakelse ved fire ungdomsskoler

Lærerne fra Slagelse har ”skygget” sine kolleger ved ungdomsskolene i Hamarregionen i to dager. Ungdomsskolene i regionen deltar/har deltatt i den nasjonale satsingen ”Ungdomstrinn i utvikling” Gjennom denne satsingen oppleves at skolene har utviklet og igangsatt god praksis og gode tiltak innenfor klasseledelse, arbeid med grunnleggende ferdigheter på tvers av fag og vurdering for læring. En av de danske lærerne uttrykker dette slik:

”Efter at have hørt om opbygningen af matematik i alle fag, overværet et lærergruppe møde om den praktiske implementering, læst oplægget fra lærerhøjskolen og undervisningsministeriet er jeg nu i samarbejde med matematikudvalgsformand på Xclass ved at søsætte delprojekter, så vi muligvis kan involvere hele skolen næste år.

Et andet koncept jeg arbejder videre med er en historiehylde, der går hele vejen rundt i klasseværelset. Det så jeg i Hildes klasse, og det er inspirerende i forhold til at give sammenhæng, rodfæstethed og viden på en meget synlig måde. En historisk bevidsthed og en samling af artefakter, der hele tiden minder eleverne om det lærte stof.”

Besøk til Slagelse november 2014.
 ”Er den lige vej alltid best?”
For å øke gjennomføring i videregående skole, har fokus både i Danmark og Norge i stor grad vært rettet mot det formelle utdannelsessystemet. De unge skal ”gå den lige vej” fra grunnskole til videregående skole/ungdomsutdannelser. Men langt fra alle unge går den samme vei, kanskje fordi de ikke er utdannelsesparate etter grunnskolen – kanskje fordi de mister motivasjon eller selvtillit i skoleløpet.

Under besøk i Slagelse hadde de norske gjestene denne gangen gleden av å besøke Korsør Produktionshøjskole.

 Produktionshøjskoler tilbyr undervisning basert på praktisk arbeid og produksjon. Tilbudet gis til unge under 25 år, som ikke har gjennomført en ungdomsuddannelse, og som ikke umiddelbart har forutsetninger for å begynne på en slik uddannelse. (Lov om produktionsskoler) Skolen er innrettet som en arbeidsplass med ulike verksteder. Korsør Prodktionsskole er en skole som  ”ikke er en skole” Her arbeides med elevenes faglige, sosiale og personlige kompetanser – med identitet og dannelse. Her foregår rell produksjon – ikke undersvisning  ”som om...” slik skoler tradisjonelt har fokus . Det bygges, sveises, produseres, gis konserter for relle kunder. Skolens elever driver felles kantine for elever og ansatte og produserer mat som distribueres ut av huset. Elever passer skolens kontorer og telefoner og er med å holde styr på regnskap. Skolen drifter en naturlekeplass for barnehagebarn. Skolens moral er inspirert av Ole Lund Kirkegaards ”Gummi Tarzan”: Vi er alle gode til noget – det handler om at finne ud av hvad. Alle skolens verksteder har en kompetansetavle hvor hver enkelt elevs kompetanse beskrives og oppdateres etter hvert som nye kompetanser oppnåes. Det er avgjørende både for læring og motivasjon at eleven på kort – og lang sikt kan se hva utdannelsen kan brukes til.