Verdens fysioterapidag er vel verdt å markere også lokalt i Stange. Innenfor fysioterapifaget jobber vi i Stange fra «Vugge til Grav» for å bidra til at innbyggerne skal kunne ha en god kroppsfunksjon for å være aktive og deltagende i sin hverdag. Sammen startet noen av de kommunale fysioterapeutene med enn frisklivsøkt for å sette fokus på dagen. Se bilder nederst i artikkelen.

Fysioterapitjenesten i Stange kommune

- Fysioterapeutene jobber med forebyggende arbeid for å fremme gode fysiske og psykiske funksjoner. Vi vurderer, behandler og gir opplæring til mennesker som har vært utsatt for skader, eller som utvikler sykdom i bevegelsesapparatet. Vi gir et tilbud til alle aldersgrupper. Arbeidet skjer ofte i nært samarbeid med andre, sier leder for fysioterapitjenesten Kine Lundsbakken.

Fysioterapeuter med driftsavtaler finner du på de tre fysikalske instituttene;

  • Romedal fysioterapi, institutt for manuellterapi
  • Sentrum fysikalske institutt
  • Ottestadhallen Aktiv».

Der er det allmennfysioterapeuter, manuellterapeuter, lymfedrenasje og psykomotorisk fysioterapi.

De kommunalt ansatte fysioterapeutene arbeider innen barnefysioterapi, prosjekt Frisk Framtid, Frisklivssentralen, Fysioterapi i psykisk helse, Fysioterapi i prosjekt Tverrfaglig kartleggingsteam, hverdagsrehabilitering, rehabilitering i institusjon, Stange ambulerende rehabiliteringsteam og fysioterapi i hjemmet.

Fysisk aktivitet

Som ett ledd i å skape en god fysisk funksjon er fysisk aktivitet en viktig nøkkel i både forebygging og behandling. Dette starter fra spedbarnsstadiet hvor vi kaller det motorisk utvikling. For at barn skal lære seg nye ferdigheter må de ha mulighet til å være fysisk aktive på sitt nivå. Her kan fysioterapeuten bidra med veiledning og tilrettelegging slik at barnet kan utfolde seg på sitt nivå og strekke seg etter nye ferdigheter. Tilnærmingen kan være svært gjenkjennelig i en rehabiliteringsprosess der funksjonsendringer skal innøvesigjen eller læres på en ny måte. Hele tiden er målet for behandlingen retninggivende for behandlingsvalget.  Det kan være arbeid med muskelaktivering, styrke, utholdenhet, fleksibilitet, koordinasjon og persepsjon. Behandlingen justeres etter funksjonsvurderinger og måloppnåelse i dialog med pasienten og tverrfaglige team vi jobber i.

På verdensdagen for fysioterapi har de internasjonalt ett stort fokus på rehabilitering av covid-19 pasienter. Vi som har vært skånet for de store Covid-19 utbruddene har et større fokus på forebyggende arbeid for å opprettholde aktivitetsnivået i hverdagen. Lokalt opplever vi nå en «hoftebruddpandemi» blant eldre, som trolig kan sees i forbindelse med isolasjon og innaktivitet i løpet av vårens nedstenging. Dette har rammet individuell behandlinger, gruppetilbud, fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster. Her har både yngre og eldre blitt forhindret i å leve livet med daglige rutiner og vaner.

Gjennom fysisk aktivitet skjer veldokumenterte helsegevinster. Blant annet frigjøres en rekke hormoner som påvirker den mentale helsen til å kjenne på glede og mestring. Det styrker selvbildet, gir positive tanker og gir oss overskudd. Fysisk aktivitet reduserer angst og stress i kroppen og lindrer smerte. Nyere forskning viser at hjernen er det organet som påvirkes mest av regelmessig fysisk aktivitet. Aldring av hjernen bremses og man styrker områder som har med læring, impulskontroll, konsentrasjon, besluttsomhet og intelligens å gjøre.

Struktur i hverdagen

Mange synes det er vanskelig å opprettholde god struktur i hverdagen. Mange kjenner på ambivalensen, har sovet dårlig og føler seg i mindre god form. Planlegg gjerne en aktivitet tidlig på dagen. Med riktig tilnærming og tilpasning ut fra hva man liker og klarer gir dette gode effekter. Kroppen våkner, smertene avtar, humøret stiger, oppmerksomheten stimuleres, appetitten skjerpes – og kropp og hode fungerer mye bedre. Disse gode erfaringene øker forståelsen for hvor viktig det er å bevege seg.

I Frisklivssentralen er det tverrfaglig tilnærming med fysioterapeut og klinisk ernæringsfysiolog. Kliniske ernæringsfysiologers dag 2. september- Kosthold og ernæring er et viktig fagområde. Et godt hverdagskosthold er viktig og grunnleggende for oss alle. Kliniske ernæringsfysiolog har en 5 år lang masterutdanning med spesiell kompetanse i hva kroppen trenger av mat og næringsstoffer i ulike livsfaser, både som friske og syke.

I en annerledes hverdag, som vi har hatt det siste halve året, kan lett faste rutiner skli ut. Forsøk å oppretthold gode rutiner med måltider og gode matvarer i måltidene. Uten fast struktur og med usikkerhet, som mange kjenner på i disse dager, er det lett å ty til dårlige valg i matveien. Det fører ofte til en dårlig spiral med svingende blodsukker, økt søtsug og mindre overskudd.

Gode tips for et bra kosthold i hverdagen:

  • Struktur på måltidsrytme er viktig. Spis hver 3.-4 time og lag deg en plan med klokkeslett som passer i din hverdag.
  • Basis i et godt måltid er:
    • grove kornprodukter: grovt brød, knekkebrød, havregryn, kornblanding, fullkornspasta eller ris
    • frukt og grønt; vanlige frukter, en neve bær, en gulrot eller tomat, salat, kokte/stekte grønnsaker
    • en god proteinkilde; kjøtt eller fisk (også som pålegg), egg, ost, melk, yoghurt, bønner og linser
  • Bruk frukt og grønnsaker, nøtter eller knekkebrød som mellommåltider. Det gir gode næringsstoffer og metthet. Da reduseres behovet for mindre nyttige ting som snop og søtsaker.
  • Drikk nok! Vann er den beste tørstedrikken, men tilsett gjerne smak med sitron eller lime, eller velg kullsyreholdige varianter.