Stange og Ringsaker historielag ga i 2015 ut heftet «Krigen på Hedmarken våren 1940». Dette ble utarbeidet av Egil M. Kristiansen. Heftet er en oversiktlig tidslinje over hendelsene fra krigsutbruddet 1. september 1939 og videre til angrepet på Norge og krigshandlingene gjennom Stange. 

Last ned hele heftet her

STASJONSMESTER’N: Marie Westby med signalflagg på plattforma på Strandlykkja stasjon. Foto: Anno domkirkeodden nr 0417-09591 www.stangeavisa.noStangeavisa har også en åpen sak på sine nettsider om dette, samt en artikkel om stasjonsmester Marie på Strandlykkja som var aktiv i motstandskampen. 

Krigsminnesmerkene - vår historiske hukommelse

I Stange og Romedal er det i alt 17 offisielle krigsminnesmerker, blant annet en bauta på Strandlykkja. I tre døgn, fra 14. til 17. april 1940, var Strandlykkja åsted for harde kamper. Mens krigshandlingene pågikk, måtte sivilbefolkningen på Strandlykkja forlate både hjem og husdyr for å søke tilflukt i hytter og hus inne på skogen. Da de kom tilbake til bygda, var det et trist syn som møtte de fleste. Ramponerte hus og eiendommer, ingen strøm, ingen telefon, ikke noe fòr til dyra, i det hele tatt mangel på det meste. 
Men det som nok gjorde det sterkeste og det mest voldsomme inntrykket, var likene av unge soldater som de fant rundt om i bygda. Det var bygdefolket som måtte ta hånd om dem – de militære hadde forlatt Strandlykkja i hui og hast etter at tyskerne gikk over mjøsisen lenger nord – og de drepte ble i tur og orden fraktet opp til kapellet, med håndkjerra i Strandlykkja Landhandleri som likvogn.

Les mer om alle krigsminnesmerkene og hvor du finner dem på denne siden

Dette kan være fine turmål, nå i aprildagene 2020, og heftet kan fås gratis i Stange rådhus. Nå i påskeuka ligger det tilgjengelig på utsiden av hovedinngangen, hvis noen vil hente.