Nils A. Røhne og Odvar Nordli. FOTO StangeavisaMINNEORD

Odvar Nordli

Om kvelden den 9 januar kom meldinga om at Odvar Nordli var død. Med hans bortgang har Stange og Norge mistet en av sine mest sentrale og profilerte samfunnsbyggere og politikere.

I sin første bok, Langs veg og sti (1984), innleder Odvar kapittelet Hembygda slik: «Hembygda var ikke stor. Men den var stor nok til at livsrøttene festet seg, og ble sittende der.» Etter hvert førte de første skritt langs veg og sti på Tangen til den lokalpolitiske arena som varaordfører i Stange Kommune, deretter til Stortinget, til Kongens råd både som Kommunalminister og Statsminister, til Den norske Nobelkomiteen som medlem i 12 år. I 1981 ble Odvar Nordli utnevnt til Fylkesmann i Hedmark, et embete han hadde til han gikk av med pensjon.

Som medlem av Nobelkomiteen var Odvar Nordli med på å gi fredsprisen til den rumensk-jødiske forfatter, filosof og politiske aktivisten Elie Wiesel. I boka Vi så kornmoglansen gir Odvar ordet til Wiesel i kapittelet Makt og ansvar: «Nobelprisvinner Elie Wiesel har sagt at et menneskes moralske styrke ikke fullt ut blir satt på prøve i motgang. Det skjer først når vedkommende får makt». Jeg tror at Odvar Nordli følte seg i «slekt» med Elie Wiesel. Som Wiesel fremsto Odvar som en betydelig leder og veiviser for mange både i og utenfor de politiske miljøer. Og jeg er sikker på at han ville skrive under Wiesels kjente formulering om at det ikke er hatet som er kjærlighetens verste fiende, men likegyldigheten.

Elie Wiesel hadde selv følt ondskapen på kroppen slik den kom til uttrykk i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Og da Odvar Nordli, som medlem i Nobelkomiteen, var med på å gi Wiesel fredsprisen i 1986, så var det til budbæreren Wiesel, som til tross for sine svært vonde erfaringer, holdt fram hvor viktig freden, forsoningen og menneskeverdet er.

Slik jeg kjente Odvar, er disse tre ordene fred, forsoning og menneskeverd også «verdier» jeg alltid vil forbinde med ham. Og for å skape et samfunn der menneskeverdet står i sentrum, så gjelder det å holde fast ved den røde tråden, som Jens Stoltenberg skriver gikk gjennom hele Odvar Nordlis liv: «Alltid stille opp for dem som trenger det. Aldri glemme hvor man kom fra. De med sterkest rygg, skal bære den tyngste børa.»

Hedmarksnaturen og hedmarkskulturen sto også Odvar Nordlis hjerte svært nær, og han har gitt mange og gode portretter av kulturbærere i fylket vårt, fra Ingeborg Refling Hagen til Alf Prøysen og Hans Børli. «Skog-sliterens dikter framfor noen annen, Hans Børli. Du møter reaksjonene mot det harde blodslitet for ei lita lønn. Ut fra dette finner du strengen over til medkjensle med undertrykte mennesker andre steder i verden..», skriver Odvar i Langs veg og sti.

Et lite utdrag fra Erik Byes dikt i forbindelse med Hans Børlis begravelse passer også nå ved Odvar Nordlis bortgang:  

«Stilt nå Hans,
inne på dine stier.
Søkk
etter dine fotefar
i høstlig myrlende…
Men støvlesnutene peker bare én vei
nå:
innover
mot den største
mest hemmelighetsfulle
av alle skoger.
Vi vet du er trygg der inne.
Folk har gått der før:
Kont-Jo,
Kal og Brede.
Far din,
han som berget smågrana
fra å knekke under vinterbøra….»

VI LYSER FRED OVER ODVAR NORDLIS MINNE.

Nils A. Røhne

Ordfører i Stange