Nyttårstale 1. Januar 2016

 

For første gang skal jeg holde en nyttårstale som ordfører. Tidligere år har jeg fått lov til å komme med noen betraktninger, en nyttårshilsen i Stangeavisa. I år «går vi live» på nettet. Og hvis du ser på den flotte filmen, der Eskil Rønningsbakken presenterer den vakre bygda vår, og vi samtidig tenker gjennom hvordan de aller, aller fleste har det i kommunen – så står det i en sterk og skrikende kontrast til de bilder og fortellinger vi møter fra verden utenfor stuedøra hver dag.

Vi står midt oppe i de største flyktningekatastrofer siden andre verdenskrig. Folk flykter fra krigens grusomheter, fra fattigdom, fra en håpløs tilværelse. De bærer på en drøm og et håp om en bedre morgendag. Det er som den egyptiske forfatteren Alaa Al-Aswany har sagt: «Folk kan nok være forskjellig, men en mor elsker sine barn overalt. Det er i menneskenes interesse å holde sammen på fredelig vis. Jeg tror verden er todelt i den humane og den ikke-humane.»

I det året vi har bak oss er bildet av den greske bonden som plukker opp det livløse barnet på ferieøya Rhodos ”– kledd i boblejakke og strikkelue, som om det var på vei til barnehagen”, som Marie Simonsen skrev i Dagbladet, noe vi aldri vil glemme.

Det er noen tunge trender i vår tid som ikke er vedtatt av noen, men som er utviklingstrekk vi er en del av, nærmest enten vi vil eller ikke. En slik trend er globaliseringen – dette at verden blir mindre og mindre, at vi blir avhengig av hverandre – som den tsjekkiske frihetshelten Vaclav Havel sa for 40 år siden: «Kun den blåøyde som ikke har lært av Europas historie, kan tro at fred og velstand kan blomstre på en kant, uten hensyn til hva som skjer på den andre». Langt borte finns ikke lenger. Det er ikke langt fra Norge til bølgene i Middelhavet. Den andre trenden er mennesker på vandring - akkurat nå bort fra krigen og håpløsheten i Syria. Noen kommer seg til Norge, andre klarer ikke - som den lille gutten - den strabasiøse ferden.

Hvorfor bruke så mye tid på dette i min første nyttårstale? Jo, fordi i det året vi akkurat har startet på, vil vår evne til å møte de som søker ly og beskyttelse i vår kommune bli satt på prøve. Det tror jeg vi vil klare. Det er mange som stiller opp for å hjelpe til. Kommunens flyktningetjeneste kan vise til gode resultater knyttet til bosetting og integrering. For igjen å sitere Marie Simonsen: Stortinget har noe å lære av lokalpolitikken. Norske kommuner fikser det umulige når de må. Det gjør også Stange. Stortinget, skriver Marie Simonsen «kjeklet i ukevis om et forlik, hvor en rekke hensyn skulle innlemmes, og hvor et regjeringsparti først ikke ville være med, men så ville likevel. Det var en farse i ei alvorlig tid. Imens har kommunene gått til verket og tatt lederskap. Det har de vært pent nødt til siden asylstrømmen det snakkes om i teorien og ideologien på Stortinget, faktisk er mennesker som står der og trenger et tak over hodet» ”HEIA KOMMUNEN”, sier Simonsen. Det gjør jeg også HEIA KOMMUNEN OG HEIA STANGE – for det er vi som bor her som bestemmer hvordan vi klarer å håndtere de utfordringer som også ligger foran oss i 2016.

Men det er absolutt ikke bare utfordringer som ligger foran oss i året som kommer. I Stange er det først og fremst rekken av muligheter som faller en inn. Vi er en kommune i vekst. Vi nærmer oss 20200 innbyggere og ligger helt i tet i Hedmark i befolkningsvekst. På tvers av alle politiske partier i det nyvalgte kommunestyret vil vi at kommunen vår skal være sted for trivsel, mangfold og trygghet. En kommune hvor folk trives å bo, hvor barn utvikler seg og eldre blir tatt godt vare på.

Vi er vitne til historiske investeringer i infrastruktur gjennom Stange kommune. Dobbeltsporet jernbane og firefelts E6 åpner for nye, store muligheter. Vi som bor og lever i Stange blir en del av et felles bo- og arbeidsmarked som strekker seg fra Oslo til Hamar. Jeg er sikker på at vi i -tiden som kommer vil oppleve stadig økende interesse for å ta del i de muligheter som åpner seg i Hamarregionen og i Stange. Her må kommunen være på tilbudssida og støtte opp under alle prosesser og etableringer som øker livskvaliteten og mulighetene til arbeid og aktivitet i kommunen vår. Men alltid også, og det er en nødvendighet i vår tid, med blikk for hvordan vi kan kombinere vekst og utvikling med nødvendige miljøhensyn.

Kommunen har tre hovedoppgaver. Det er å sørge for gode oppvekstsvilkår, det er å gi pleie og omsorg når en har behov for helsetjenester og omsorg, og det er å legge til rette for samfunnsutvikling. I 2015 gjorde elevene i Stange det veldig godt sammenliknet med de andre kommunene i Hedmark og tok et sprang oppover på lista over grunnskolepoeng til fjerde plass. Jeg er stolt av det arbeid som alle ansatte i barnehager og skole gjør. De fortjener stor takk! Det hjelper også på at vi har pusset opp skolearealer på Hoberg skole, på Stange og Romedal ungdomsskole. Holmlund barnehage er blitt utvidet med to avdelinger og Ottestadhallen er ferdigstilt.

 

Innenfor pleie og omsorg ytes det gode og omfattende tjenester. Vi merker et voksende behov, og voksende forventninger. Uten alle gode medarbeidere innenfor Helsetjenester i hjemmet, Tjenester for funksjonshemmede, Stangehjelpa. Helse og omsorgssentrene osv ville Stange vært et dårligere sted å bo. Også i 2016 vil svært mange møte engasjerte og dedikerte ansatte som gjør en forskjell!

 

Noe jeg er både stolt av og glad for er all den kulturelle aktiviteten, all frivillighet og all livskvalitet som skapes når folk møtes til fredelig kappestrid på idrettsbana, når skolekorpsene marsjerer og spiller gjennom gatene, når Kvennstugua fylles av et forventningsfullt publikum, eller når en tar de første dansetrinn på kulturskolen. Vi er en kulturkommune – og 2015 må være ett av de fremste årene i så måte. Når det gjelder kultur og kunstopplevelser i Stange.

 

Et høydepunkt var konserten med Bjørn Eidsvåg og Ungdomssymfonikerne i Mjøskanten på Staur, med et publikum som telte over 2000. Et annet var åpningen av Atlungstad brygga og da med dronningbesøk og påfølgende diskusjon om ordføreren var korrekt antrukket, noe han, iflg hoffreporter Totland, var. Stanges store operasanger, Bernt Ola Volungholen ga oss en uforglemmelig versjon av «Så seile vi på Mjøsa» ved den anledning. Vi må heller ikke glemme Kønnbandfestivalen som er blitt et veldig spennende arrangement, der biblioteket er rammen for toppartister på nasjonalt nivå. Og Return har jo feiret 30 årsjubileum med flere tusen på konserten på Tingvolltorget, og vi må ikke glemme Knut Erik Østgårds fantastiske innsats i Stjernekamp – og mye mer kunne og burde også ha vært nevnt. For mange så var kvelden på Tingvoll da Arne Olstad fikk sin fortjente Stangepris, kanskje det de vil huske best og lengst.

 

Så vi har nye å være stolte av. Mye å ta vare på og føre videre.

Ved inngangen til et nytt år skal vi tenke ekstra på å fortsette å se hverandre, bry oss om hverandre og vise omsorg. Jeg vil si takk for det gamle året til dere alle. Takk for besøk på kontoret, for invitasjoner til arrangementer, for henvendelser og ris og ros.

Godt nytt år til dere alle.

 

Ordfører

Nils A. Røhne