Til sammen møtte omtrent 100 stk; foresatte fra alle kommunens barneskoler, lærere, rektorer og barnehagestyrere.  Vigdis er ansatt i Statped og på Universitetet i Oslo, hvor hun jobber med lesing på heltid.
 
Et fullsatt Grevskap fikk presentert "Veien mot god lesing".
Hva er lesing? Jo, enkelt sagt kan det sies at lesing er: 
1. LESEFORSTÅELSE – Å FORSTÅ EN TEKST 
2. FORSTÅELSEN AV AT HVER BOKSTAV HAR EN LYD

1.klassingene lærer gjennom sitt første skoleår at hver bokstav har en lyd.  1.klassingen, sier Vigdis, er eksperter på læring. Tenk, hva de har lært i løpet av sine 5-6 år. De skal nå fortsette denne læreprosessen og de skal fortsette å utvikle språket sitt. De skal lære skriftspråket.

Å kunne kombinere bokstav og lyd skal de fleste 6-åringer, etter hvert bli eksperter på.
Denne kunnskapen vil de ha bruk for hele livet. Også vi som er voksne og ser på oss sjøl som mer eller mindre gode lesere, har omtrent daglig, et behov for å ta fram denne kunnskapen. Hvis vi f.eks leser en avis, kommer vi over ord som vi ikke umiddelbart kjenner igjen. Av og til leser vi feil slik at det ikke stemmer med sammenhengen vi har lest ordet i. Da må også vi, igjen og igjen, plukke fram kunnskapen fra 1. og 2.trinn, lydere og finne ut hva som egentlig står der. Denne kunnskapen vil 1.klassingene også få bruk for hele livet.

Det er mange ulike veier til lesing og det er mange stadier som mange går gjennom på sin vei til lesing. Mange starter med å tegne bokstaver, mange stiller på ulike måter bokstaver på rekke og spør oss om hva som står. Da har vi som vi som voksne en unik sjanse til å fortelle hva slags lyder de forskjellige bokstavene har. Å lese lydene er ofte en morsom aktivitet. Mange skriver seg til lesing. Det vil si at de fleste barn kan skrive slik de hører ordene, lenge før de kan lese. Vigdis framhever viktigheten av å leke med språket. Vi kan finne i rytme i orda, vi kan rime, tulle med ord, finne lange og korte ord, finne ut hvordan orda kjennes i munnen når vi sier dem og etter hvert kan vi kanskje telle antall lyder også.  Spørsmålet om ordet tog er langt eller kort, kan si noe om barnets forståelse av språket.

Lek med språk kan vi gjøre både på skolen og hjemme. Leseopplæring skjer ikke bare på skolen. Den skjer overalt, på butikken, i bilen, på tur, inne, ute, på kjøkkenet eller på sengekanten. Her kan du som foresatt gi viktige bidrag i språkstimuleringen og leseopplæringen.

Leseutviklingen er individuell. Når et barn lærer å lese (knekker lesekoden) er ulikt fra barn til barn. Alle har sin leseutvikling. Noen lærer å lese som 5-åringer og noen som 7-åringer. Vi skal støtte barnet der det er, i sin barnestaving der eleven er drivkraften og vi som voksne skal gi støtte og oppmuntring underveis.
Bli med barna på å være språkforskere eller som Vigdis også kalte det, ord-detektiver.
Lykke til på veien mot god lesing!