I skolen handler dette om Vurdering for læring. Her jobber vi, i samarbeid med høyskolen i Hedmark, for å få  større kunnskap og bevissthet rundt vurderingsforskriften. Hva vurderer vi? Hvordan vurderer vi?  Hva virker best?  Videre jobber vi for å bli enda bedre til å ta med elevene i arbeidet rundt vurderingskriterier.

I høst tar vi også tak i fagplanene i kommunen.  Det gjøres et felles arbeid for å utarbeide lokale læreplaner som gjelder for alle skoler. Dette arbeidet startes på planleggingsdagene i høst.

Vi følger også spent med på hvilke føringer fra Ludviksenutvalget  som ble lagt fram i juni 2015 vil gi.

Veien videreKort oppsummert sier rapporten noe om dette:

Barna som starter på skolen nå, må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn det vi ser i dag, mener utvalget.

Elevene skal lære mer i hvert enkelt fag. Men for å få det til, foreslår utvalget følgende endringer i dagens skole:

1. Læreplanen må ryddes i

De siste årene har stadig mer kunnskap og ferdigheter blitt inkludert i lærerplanen. Nå er den sprengt og det er lite plass til mer konkrete elementer som elevene skal lære seg. Derfor vil utvalget rydde.

Basiskunnskapene og grunnfagene i lærerplanen skal bestå. Men de vil at lærerne skal jobbe med hvordan kunnskapen og ferdighetene skal læres, fremfor hvilken kunnskap det skal undervises i.

Samtidig skal det innføres noen overordnede temaer: Bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn, folkehelse og livsmestring. Disse skal gå på tvers av fagene.

2. Barna må lære å lære

Elever som utvikler et bevisst forhold til egen læring, som lærer om det å lære, og tenker over hvordan de lærer, er bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte, alene og sammen med andre, mener utvalget.

Utvalget er på flere områder tydelig på at kunnskapen elevene tilegner seg er noe de skal bruke hele livet. Her ønsker utvalget å tilby dem måter å løse utfordringer de også vil få ute i arbeidslivet. Ved å gå inn i å lære å lære, og gjøre seg tanker om hvordan man tenker om læring, mener utvalget elevene vil komme med bedre løsninger når de kommer ut i fast jobb siden.

Dermed vil dette være noe utvalget ønsker å få inn i alle fag.

3. Kreativitet må inn i alle fag

Også dette er et punkt som ikke lar seg måle i gode resultater på den neste nasjonale prøven.

Utvalget skriver at å utvikle elevenes kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi. I tillegg er det verdifullt for hver enkelt.

Dette skal de løse ved å øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsning og kreativitet. Utvalget legger vekt på at dette behovet ikke er forbeholdt akademiske yrker, men er vel så viktig for fagarbeidere.

Derfor skal dette være en del av alle fag. Og elevene skal starte tidlig med å trene på å stille utforskende spørsmål, analysere og løse problemer sammen med andre.

4. Vil innføre dybdelæring

Lær dere ordet. Dette betyr at kunnskapen som læres også skal kunne omsettes i praksis.

Dybdelæring betyr ikke at alle skal gå i dybden på alt. Det forutsetter at elevene kan ta valg. I tillegg forutsetter begrepet at lærerne tar hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid.

Dybdelæring skal bidra til at elevene behersker sentrale deler i fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner.

5. Styrket opplæring i psykisk helse

Elevene må lære hvordan de tar vare på sitt eget liv, skriver utvalget. De mener dette er et av områdene der det er behov for styrking av hva elvene skal lære i skolen.

Utvalget omtaler psykisk helse som livsferdigheter eller hverdagskompetanse. De ønsker at elevene skal opparbeide en evne til å ta gode beslutninger og gjøre etiske avveininger. Igjen: Dette skal hjelpe elevene til å ta ansvarlige valg i eget liv.