Videre møteplan for Plansmie Tangen (pdf)

Drivkreftene

Foruten samferdsel, teknologi, politikk og økonomi som drivkrefter for utvikling, la Kai vekt på hvordan vi er preget av drømmen om Amerika; drømmen om å lykkes og la hus (og bil) fortelle nettopp det. Dette er et gode for alle som tidligere var forbeholdt de få. Dette kan også gi seg utslag i arkitektur og steder som henter mye inspirasjon fra USA.  Hvordan kan dine og mine drømmer bli våre drømmer?

HVEM ER DU? HVA BYR DU PÅ?  - OG HVA GJØR VI UT AV DET?

Hvis man skal trekke fram én ting som forteller hvem Tangen er og som virkelig er noe å by på, så er det vel Mjøsa, mente arkitekten og trakk fram gode eksempler til inspirasjon. Stokkøya sjøsenter (Pir II arkitekter)  med sin moderne arkitektur står som en kontrast til naturen, Skafferiet ytterst  på Helgøya med harmoni og nytelse og Spiseriet på Tingnes med en god, lokal meny; alle har sine særpreg og med ulike faktorer som gjør at de alle er blitt valfartssteder til glede for fastboende og tilreisende. Hvor på Tangen kan vi i framtida nyte god kaffe, mat fra en særpreget meny sammen med utsikten over Mjøsa?

Kontakten til Innlandshavet er essensiell for Tangen. Mange gode paralleller finnes også andre steder i landet. Her fra strandkafeen på Stokkøya Sjøsenter i Trøndelag. (foto: Kai Slagsvold Hekne)

Hva gjør vi ut av Tangens særpreg, kvaliteter og gode opplevelser? Hvordan kan vi bruke dette i tilrettelegging for de gode bosteder? Her brukte Slagsvold Hekne sine erfaringer fra boligsamvirke, hvor kundene også er eierne. For å vise hvordan disse kundenes forventninger skal innfris, trakk han fram slagordene for TOBB (Trondheim og Omegn Boligbyggelag) ENKLERE (for eldre og yngre) LØNNSOMT og GODT I LAG – som i denne sammenhengen er et trøndersk uttrykk for felles løft og solidaritet.

 

Byggeskikk

Det kan fort bli en utfordring i utviklingen av et sted, hvis byggeskikken kun er individuell. Hvilke forbilder kan Tangen la seg inspirere av? Slagsvold Hekne foreslo noen eksempler som alle har et uttrykk av at husene ”klumper seg sammen”, -husene står skulder ved skulder.  Mange middelalderbyer har et slikt ”sjølgrodd” uttrykk med rom for både fellestrekk og variasjon, og vi finner det i mange eldre norske byer som Røros og Risør. Men det finnes også moderne og lokale eksempler som deltagerlandsbyene på Lillehammer og Hamar (Snekkerstua borettslag), som begge er svært populære og velfungerende boligfelter i dag.  Dette kan være lurt å se litt nærmere på. Han trakk også fram et eksempel fra Florida hvor en slik tilnærming (New Urbanism) var brukt svært vellykket. Stikkordet der var bygge den nye byen rundt et tydelig sentrum som gateløp, fellesfunksjoner og boligområder var knyttet til, samt gi rom for å bygge individuelle hu, men innenfor en helhet.

Bebyggelsen rundt MIDTEN av Tangen må være fysisk mer sammenkoblet enn i eneboligområdene. For å skape tilstrekkelig intimitet og tyngde i sentrumsbebyggelsen må den ha tydelige fellesnevnere, gjerne både i form og farge. Her illustrert ved Snekkerstua borettslag i Hamar. (foto: Kai Slagsvold Hekne)

Kai Slagsvold Heknes avsluttende anbefalinger og oppfordringer var å satse på bygg som framstår med et naturnært uttrykk og som dynamiske (fleksible for endring slik at de kan brukes av flere eller færre til ulike tider). Videre må man framelske møteplasser og livsglede, det gode liv ved Innlandshavet (med skjærgård!) og ikke minst: finne ut hvor MIDTEN er i det framtidige Tangen?

Kanskje er midten der unga er?