I de første tiårene etter 2. verdenskrig bodde mange tusen nordmenn på institusjon, mange av dem langt borte fra venner og familie - og for mange år. Gjennom HVPU-reformen og nedbygging av sentralinstitusjonene for utviklingshemmede fikk menneskene på og rundt disse institusjonene andre boformer og andre muligheter for livsutfoldelse.  Mange som i dag lever i egen bolig etter mange år på institusjon, har vanskelig for å fortelle. Andre vegrer seg for å spørre. Er menneskene, institusjonene og fortellingene i ferd med å bli glemt?

Prosjektet drives av fem museer som ønsker å formidle en del av norsk historie som har berørt mange mennesker – som institusjonsbeboere, familie, naboer, venner, ansatte eller andre.

I tillegg til nettstedet vil prosjektet også munne ut i en vandreutstilling, klar fra høsten 2009. Både nettstedet og utstillingen skal kunne oppleves av mennesker i ulik alder og i ulike livssituasjoner. Prosjektet har en målsetning om at nettsted og utstillinger skal være dialogarenaer der ulike stemmer og beretninger skal komme besøkende og publikum direkte i møte. I denne prosessen er vi avhengig av respons fra deg som besøker denne nettsiden. Og vi trenger din beretning.

For mange av oss som jobber i bofellesskap i dag eller med målgruppen, kan dette være et sted å dykke ned i for å mimre om hvordan ting var i gamle dager. Og det kan være en innfallsport for alle de som ikke har vært en del av denne historien, for å se hvordan utviklingen har vært for de psykisk utviklingshemmede - både før og etter HVPU-reformen,

For å komme inn på nettsiden - klikk deg inn på institusjon.histos.no . Eller inn på lenke under Relaterte artikler på høyre side på hjemmesiden.